Transkvinner i Honduras: Doble brudd på rettigheter under portforbud
«LHBT-samfunnet i Honduras lider uproporsjonalt mye av Covid-19-pandemiens angrep og dens konsekvenser», skriver Peace Brigades International Honduras.
Da Covid-19 kom til Honduras i midten av mars, innførte regjeringen i det mellomamerikanske landet totalt portforbud. Siden da har de etablert et system basert på personnummer som gjør at hver enkelt person kun kan forlate huset en gang annenhver uke.
Dette gjør situasjonen vanskeligere i et land der rundt halve befolkningen lever i fattigdom og der 1,3 millioner mennesker jobber i uformell sektor, og er avhengige av den daglige inntekten herfra.
Situasjonen er enda vanskeligere for LHBTIQ+-befolkningen i landet, som tradisjonelt sett har møtt diskriminering både sosialt, økonomisk og i arbeidslivet, i tillegg til å være utsatt for tallrike voldsangrep. Fra 2008 til begynnelsen av 2018 ble det i Honduras drept minst 295 LHBT-personer. Overfall, angrep og diskriminering har økt med portforbudet, som gjør at man har mistet grunnlovsfestede rettigheter som rettigheten til fri bevegelse.
«LHBT-samfunnet lider uproporsjonalt mye av Covid-19-pandemiens angrep og dens konsekvenser.» I april publiserte Den honduranske komiteen for seksuelt mangfold (El Comité por la Diversidad Sexual de Honduras) en uttalelse der komiteen forklarte at selv om situasjonen til LHBT-samfunnet i Honduras allerede var kritisk før den nåværende helsekrisa, så har pandemien ført til et dobbelt brudd på rettigheter.
LHBTI-gruppa blir ikke prioritert
På grunn av dette, har organisasjonen Asosiación LGTB Arcoiris, sammen med andre organisasjoner i det honduranske sivilsamfunnet, bedt om å få gjeninnført retten til å bevege seg fritt for rettighetsforkjemperne, gjennom et juridisk dokument som skal beskytte befolkningens grunnleggende rettigheter. Kort sagt ber de om at retten til å forsvare rettigheter blir gjeninnført. De venter fortsatt på svar, samtidig som det å få tak i dokumenter som gir tillatelse til å bevege seg fritt er like vanskelig.
LHBTI-gruppa blir ikke prioritert innenfor noen som helst støtteordning fra regjeringen.
Donny Reyes
«De gir ikke dokumenter om sikker passering til noen LGBTI-organisasjoner i Honduras, fordi dette ville vært en offisiell anerkjennelse og godkjenning av vårt arbeid», kommenterer Donny Reyes, leder for Asosiación Arcoiris, som forklarer at den honduranske staten begrenser arbeidet til rettighetsforkjemperne.
Donny Reyes legger til at «LHBTI-gruppa blir ikke prioritert innenfor noen som helst støtteordning fra regjeringen».
Frem til nå har det vært vanskelig nok å få tildelt noe støtte til mat fra staten, gjennom sekretariatet for utvikling og sosial inkludering, og med støtte fra den Nasjonale Menneskerettighetskommisjonen i Honduras (CONADEH). Denne støtten er «utilstrekkelig», forklarer organisasjonen.
En høyere risiko
Å gå ut på gata er vårt eneste valg.
Adriana
I denne konteksten ser vi at situasjonen til transkvinnene har blitt enda mer komplisert. Mangelen på jobbmuligheter gjør at sexarbeid på gata er en av de få mulighetene denne gruppa har for å overleve. Og i pandemitider ser de seg nødt til å bryte portforbudet, og slik utsette seg for å bli arrestert eller utsatt for overfall og angrep.
«De utnytter at vi bryter portforbudet, og truer og slår oss. Men vi må betale husleie og mat. Å gå ut på gata er vårt eneste valg», kommenterer Adriana* (*dekknavn), en transkvinne som nylig var offer for et angrep av militære i sentrum av Tegucigalpa. Noen av kvinnene forteller også om å ha blitt tvunget til å ha utføre seksuelle handlinger for å ikke bli arrestert.
Fra begynnelsen av helsekrisen, har menneskerettighetsorganisasjonen Peace Brigades International i Honduras mottatt minst ti rapporter om overfall mot transkvinner, gjort av militærpersonell, politibetjenter, private sikkerhetsvakter, med blant annet verbale og fysiske angrep, trusler, og bruk av tåregass. I tillegg har vi sett minst to tilfeller med hatkriminalitet under denne helsekrisen: Mordene på to transkvinner, en i byen La Ceiba og en annen i hovedstaden Tegucigalpa. Kvinnen i Tegucigalpa var medlem av organisasjonen Arcoiris.
Misbruker krisen
Tilgangen til helsetjenester blir også vanskeligere i denne konteksten, spesielt for personer med HIV/AIDS. Organisasjonen Arcoiris forteller «De HIV-positive kvinnene kan ikke hente medisiner fordi de ikke har transport eller ID-kort, og uten disse er det veldig risikofylt å gå ut for øyeblikket. De få jentene som klarer å få tak i medisiner, kan ikke ta dem, fordi de skal tas på full mage, og de har ikke mat.»
På grunn av denne situasjonen har FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR) uttalt at krisen ikke må brukes som påskudd for å misbruke og bryte menneskerettigheter, og fremhever LHBTI-samfunnet. Disse anbefalingene ser det ikke ut til at den honduranske regjeringen følger, ifølge organisasjonene for seksuelt mangfold.