Meninger
«Det går an å støtte Pride uten å støtte FRI»
– Denne enorme iveren etter å ta avstand fra en av de største og viktigste skeive organisasjonene midt i Pride er ganske merkelig, skriver MDG-politiker, Margit Bye.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
«Det går an å støtte Pride uten å støtte FRI»
Ja, selvsagt går det an. Og det er viktig at også de som ikke er enige med absolutt alt i den skeive bevegelsen, men fortsatt støtter alles rett til å elske og være den de vil, kan gå i paraden og vise det.
Men denne enorme iveren etter å ta avstand fra en av de største og viktigste skeive organisasjonene midt i Pride er ganske merkelig.
Og jeg mener det viser noe ganske giftig om hele Pride-debatten.
Jeg må starte med dette: knapt noen i debatten om Pride og FRI, nevner at Foreningen FRI er selve etterfølgeren til den organiserte skeive bevegelsen i Norge, og den første skeive organisasjonen, Det Norske Forbundet av 1948. Jeg er usikker på hvor mange av dem som kritiserer FRI som i det hele tatt vet det.
Det var altså de - med Kim Friele i spissen - som kjempa for avkriminalisering av homofil sex, at homofili skulle fjernes som psykiatrisk diagnose, og senere diskrimineringvern og retten til å gifte seg.
Uten DNF-48 hadde situasjonen for skeive i Norge antageligvis vært drastisk annerledes.
DNF-48, og i dag Foreningen FRI, har alltid vært politisk - og politikken deres har aldri vært nøytral. Skeives rett til å eksistere uten å havne i fengsel, til å gifte seg, og til å ikke diskrimineres – det var politikk.
I dag er det andre politiske kamper de tar: som transpersoners rett til helsehjelp, ikke-binæres rett til riktig kjønn i passet, og skeives rett til trygghet fra hatkriminalitet.
Nettopp derfor er det så absurd at kritikken går nettopp på at Foreningen FRI «har en politisk agenda».
Siden når ble skeiv rettighetskamp noe som først og fremst skulle være snilt og samlende og nøytralt og uprovoserende?
Det har det aldri vært, og det er det heller ikke i dag. Når skeive og transpersoner fortsatt utsettes for enorme mengder med vold, hets, diskriminering, sviktende helsetilbud, folk som ikke respekterer dem nok til å bruke deres foretrukne navn og pronomen (for en pikk du må være for å insistere på å bruke feil navn på et annet menneske?) og masse annen faenskap.
Selvfølgelig skal Pride da fortsatt handle om politikk – ikke være en slags offentlig parterapi for å skåne følelsene til alle som vil vise at de har gode verdier uten å måtte risikere å knyttes til noe som kan være kontroversielt.
Så hvorfor kom egentlig denne plutselige og enorme motstanden mot FRI? Har de nylig sagt noe helt forferdelig i media? Eller vedtatt noe ny, forferdelig politikk?
Nei. Jeg tipper det handler om transpersoner.
I den skeive bevegelsen er det nå kampen for transpersoners trygghet og rettigheter som anses som viktigst; nettopp fordi det er de som rammes hardest av hatkriminalitet, vold, og diskriminering. Bare les kommentarfeltene når en transperson nevnes, så skjønner du hvorfor mange transpersoner i Norge aldri kan føle seg helt trygge når de går ut av huset (noen heller aldri i sitt eget hus og hjem).
Foreningen FRI er fortsatt en klokkeklar forkjemper for transpersoner, deres rettigheter og deres trygghet. Og ja, transkvinners rett til å bruke kvinnegarderoben eller delta i kvinneidrett. Det er derfor de plutselig har blitt så viktige å ta avstand fra.
Jeg sier ikke at alle som har vært ute for å «støtte pride, men ikke FRI» er transfobe – for det vet jeg at de ikke er.
Men store skikkelser i norsk samfunnsdebatt, som Kristin Clemet, kunne kanskje tatt seg bryet med å anerkjenne den enorme rollen Foreningen FRI har spilt for skeives rettigheter i Norge, og reflektere over hvorfor det er så viktig å ta avstand fra FRI akkurat nå?
Dere må selvsagt gjerne være uenige - det er deres rett - men vit hvilken fortelling om den skeive bevegelsen dere er med på å bygge opp under.
Selv som liberal feminist har jeg aldri opplevd et lignende press for å ta avstand fra for eksempel Kvinnegruppa Ottar eller andre rødstrømpefeminister på kvinnedagen.
Selv om disse er et ganske tydelig ytterpunkt, som jeg tipper hvertfall 80 prosent av de som går i 8. mars-tog har store politiske uenigheter med (forbud mot porno og kritikk av sexleketøy for å nevne noe), er det helt åpenbart at man kan støtte feminismen og gå i 8. mars-tog arrangert av Kvinnegruppa Ottar uten å stille seg bak hele deres politiske program.
Det er merkelig at man ikke tillater den skeive bevegelsen samme velvillighet og raushet.
Jeg synes Foreningen FRI først og fremst fortjener en stor takk, for å fortsette å stå i de skeive kampene som er vanskeligst og viktigst - ikke bare de som er mest sosialt akseptert.
Og jeg gidder faktisk ikke at vi skal bruke hele Pride-måneden på å rakke ned på den skeive organisasjonen med størst historisk tyngde i dette landet. Skjerp dere.
Innlegget ble først publisert på Margit Byes Facebookprofil.
