Meninger
Nei, vi trenger ikke KrFs kulturkrig mot skeive
– At KrF selv velger å gjøre dette enkle budskapet til noe kontroversielt, er ikke en god nok grunn til å forby flagging med pride-flagg, skriver Simen Bondevik
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
«I år hadde vi trengt KrFs flaggpolitikk», skriver Dag Inge Ulstein i en kronikk i VG. KrF ønsker seg altså et forbud mot å flagge med pride-flagg ved skoler, til fordel for at bare det norske og det samiske flagget skal kunne heises i skolens flaggstang.
Det mener jeg er en veldig dårlig idé. Ikke fordi det norske flagget ikke samler. Men fordi svaret på uenighet om pride og skeives rettigheter ikke bør være å fjerne synlige støtteerklæringer til skeive barn og unge.
KrFs knallharde kulturkrig og retorikk mot pride og skeives rettigheter er virkelig ikke noe vi trenger. Spesielt ikke de barna i skolegården som selv er skeive eller vokser opp med skeive foreldre.
At mange skoler og barnehager velger å heise pride-flagget er veldig bra. Det er en viktig støtteerklæring til barn som er skeive eller har skeive foreldre om at deres liv og deres følelser er like riktige og verdifulle som alle andre.
Markering av pride og heising av pride-flagget er en av mange viktige byggeklosser for å skape et samfunn hvor ingen barn må skamme seg eller skjule sin egen identitet.
«La oss bruke skolens offisielle flaggstang til det som faktisk samler», skriver Dag Inge Ulstein i sin kronikk. Men pride-flagget burde ikke være et symbol som splitter. Verdiene flagget representerer, er helt grunnleggende i den offentlig skolen: at skeive mennesker skal kunne leve trygge og gode liv, uten diskriminering, trakassering og hat.
At KrF selv velger å gjøre dette enkle budskapet til noe kontroversielt, er ikke en god nok grunn til å forby flagging med pride-flagg.
Skolen skal ikke være nøytral i møte med hets, fordommer og diskriminering. I opplæringslovens formålsparagraf trekkes det helt konkret frem verdier som likeverd og solidaritet, menneskerettigheter og likestilling.
Utdanningsdirektoratet er tydelige på at det å heise pride-flagget og markere pride i skolen er helt i tråd med de grunnleggende verdiene skolen er bygget på.
Ulstein skriver at pride-flagget gjør skolegården til en konfliktarena. Jeg mener han snur saken på hodet. Det er ikke flagget som skaper problemet. Problemet oppstår når voksne politikere gjør skeive barns trygghet og synlighet til en årlig kulturkrig.
Skeive barn og unge har større risiko for å oppleve mobbing, krenkelser, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårligere psykisk og fysisk helse.
Å markere pride og heise regnbueflagget har stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert. Det er et signal om at alle hører til i fellesskapet.
Det signalet bør ikke fjernes fordi noen voksne synes det er ubehagelig. Tvert imot er det nettopp da det trengs.
Debatten om pride-flagging handler egentlig ikke om flagg. Den handler om hvilke barn vi ser og støtter, og hvilke barn vi lar stå alene i skolegården.
Å heise et flagg som viser støtte til mangfold og skeives rettigheter burde ikke være kontroversielt, heller ikke for KrF.
