Meninger
Vi må slutte å behandle Tyrkia med silkehansker
– Skeives rettigheter er menneskerettigheter. De må aldri bli en forhandlingsbrikke for å oppnå andre politiske mål, skriver leder i Åpne Høyre.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Norge og våre europeiske allierte må umiddelbart ta av silkehanskene i møte med det tyrkiske regimet. Den 12. september gikk regimet til angrep på sitt eget folk gjennom razziaer mot skeive organisasjoner over hele landet.
Over 60 personer ble pågrepet i 15 provinser, minst 23 personer ble varetektsfengslet, og etterforskning ble innledet mot mer enn 160 personer. I tillegg ble over 180 kontoer på sosiale medier blokkert eller begrenset, og også fredelige demonstranter ble arrestert.
De siste årene har Tyrkias president, Recep Tayyip Erdoğan, samlet stadig mer makt hos seg selv og ført landet i en mer autoritær retning.
En konservativ forståelse av religion brukes i økende grad som et politisk virkemiddel for å begrense friheter og kontrollere samfunnsutviklingen. Det er i denne konteksten razziaene er gjennomført, offisielt begrunnet med behovet for å «beskytte familien».
At skeive mennesker kan leve åpne og frie liv truer ikke den tradisjonelle familien. Dette er en retorikk som autoritære og konservative krefter benytter for å skape splittelse og sette mennesker opp mot hverandre.
Vi i Åpne Høyre fordømmer denne utviklingen på det sterkeste. Selv om det ikke er ulovlig å være homofil i Tyrkia, brukes andre anklager for å ramme skeive mennesker og organisasjoner.
Påstander om sedelighetsforbrytelser eller prostitusjon blir brukt som begrunnelse for å begrense grunnleggende rettigheter og organisasjonsfrihet.
Respekten for menneskerettigheter kan ikke være valgfri i et demokrati. Retten til å være den man er, elske den man vil og organisere seg fritt må gjelde alle mennesker, uavhengig av hvem som sitter med makten.
Norske myndigheter har uttrykt bekymring for utviklingen i Tyrkia. Det er bra, men bekymring alene er ikke nok. Nå trengs tydelige politiske signaler. Norge kan ikke akseptere at myndighetene i Tyrkia fortsetter å angripe skeive organisasjoner, sivilsamfunnet og sin egen befolkning.
Norge må bruke sin stemme i Europarådet, NATO og andre internasjonale fora til å legge press på tyrkiske myndigheter. Våre europeiske partnere må være tydelige på at et nærmere samarbeid med Tyrkia forutsetter respekt for grunnleggende menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og organisasjonsfrihet. Dersom utviklingen fortsetter i autoritær retning, må det få politiske konsekvenser.
Tyrkia er en alliert gjennom NATO. Nettopp derfor må kritikken være tydelig. Et fellesskap bygget på demokrati, frihet og rettsstat kan ikke stille seg likegyldig når et medlemsland systematisk begrenser grunnleggende rettigheter for sine egne borgere.
Norge og Europa kan ikke stå stille og se på at menneskerettigheter svekkes og sivilsamfunnets handlingsrom innskrenkes. Skeives rettigheter er menneskerettigheter. De må aldri bli en forhandlingsbrikke for å oppnå andre politiske mål.
