Meninger
Bedre Pride uten FRI? Et forsvar for FRI
– Kritikken mot FRIs standpunkter er legitim, men jeg oppfatter den som en måte å ramme Pride og kampen for skeives rettigheter, skriver Per Aage Pleym Christensen.
Innlegget ble først publisert på Liberaleren.no Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Kritikken mot organisasjonen FRI spisser seg til i juni, når det er Pride-feiring. «Frigjør Pride fra FRI» heter en bloggpost fra Civita-leder Kristin Clemet.
Er det så enkelt?
Clemets bloggpost er også publisert på hennes Facebook-side, og er delt av blant annet forfatteren Anne Holt.
Grunnen skal være at FRI står for så mye som ikke kan forsvares, at mange setter likhetstegn mellom FRI og Pride – og betakker seg for å bli tatt til inntekt for FRIs standpunkter. Noen holder seg visst også borte fra Pride-feiringen fordi FRI er en del av den, eller organiserer feiringen.
Organisasjonen FRI startet som «Det norske Forbundet av 1948», skiftet navn til LLH (Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring), og heter altså nå «FRI – foreningen for kjønns og seksualitetsmangfold».
I navnet ligger en erkjennelse av at kampen for skeives rettigheter handler om mer enn homofile og lesbiske.
Det er å trekke det for langt å si at kampen for frigjøring er vunnet, selv om mange rettigheter er kommet på plass siden Partnerskapsloven ble innført i 1993.
Eksempler fra andre land viser at skeive opplever tilbakeslag; aksepten for skeives rettigheter er på retur mange steder, og skeive blir også fratatt rettigheter som var vunnet.
Kristin Clemet har forstått at FRIs fulle navn betyr å utvide organisasjonens arbeidsfelt. Hun skriver: «På den ene side er det den «gamle» kampen for homofile og lesbiske. På den annen side er det en helt ny kamp knyttet til personer med sammensatt, uklart eller «feil» kjønn.»
Clemet mener at FRI var så kloke og smarte den gangen Partnerskapsloven ble vedtatt. Det har skjedd mye siden da.
Det må jo være opp til en organisasjon selv å definere seg og sitt arbeidsfelt. Dersom det er flertall i FRI for ikke å inkludere transpersoner i sin kamp for skeives rettigheter, er det opp til FRI selv.
Personlig vil jeg beklage det, dersom den mest sårbare gruppen blant skeive skal plasseres utenfor FRIs arbeid. Undersøkelser om skeives helse viser at transpersoner er de som har dårligst helse. Denne sårbare og utsatte gruppen utsettes for sjikane, hets, og vold. I tillegg blir det stilt spørsmål ved deres eksistens og identitet.
Disse skal altså ofres for at Pride skal bli mindre provoserende. Hvem blir blinket ut som mål for neste utdefinering?
De finnes ufattelig mange organisasjoner i Norge. En organisasjon er et meningsfellesskap, men også et sosialt fellesskap. Som alle andre organisasjoner er FRI en helt legitim organisasjon, som kjemper for sine medlemmers interesser. FRI oppgir til og med antallet medlemmer på sin hjemmeside.
Hvordan man jobber for å få gjennomslag for sine standpunkter og interesser er noe enhver organisasjon må utvikle en strategi for. FRI er intet unntak. Og da er det kanskje ikke så rart at man lager en paraply for å favne videre enn man opprinnelig gjorde. Hvem ville brydd seg om personer med kjønnsdysfori, om det ikke fantes et større fellesskap til å bidra med støtte og innsats?
Kritikken mot FRI og koblingen til Pride gjentar seg.
Den ble blant annet ble omtalt i en ledartikkel i Vårt Land i 2022.
I et svar på Liberaleren skrev jeg: «Jeg har skrevet om disse sakene på Liberaleren i mange år. Det er nok flere enn FRI som deler disse standpunktene. Mener Vårt Land at f.eks. partier som er mot Sexkjøpsloven, for surrogati eller mener at personer som er født i feil kropp (kjønnsidentitet) skal ha et godt helsetilbud er omstridte? Eller er det standpunktene Vårt Land er uenige i, og derfor anser som omstridte? Jeg kan tenke meg mye Vårt Land har en mening om som knapt noen andre ville reagere på.»
Tror virkelig Kristin Clemet at bare FRI overlater Pride-arenaene til andre, og tusler tilbake i sitt skap og lønnkammer, så vil kontroversene rundt Pride forsvinne? Det tror ikke jeg.
Som hun selv skriver i sin bloggpost, er det mange stridstemaer som gjelder skeives rettigheter. For eksempel surrogati, om medforelders rettigheter (uavhengig av hvordan barnet er blitt til). Dette er saker det står politisk strid om, i samfunnet og blant partiene.
Og selve feiringen av skeiv kjærlighet? Kommer kristenkonservate krefter til å stå i kø for å delta i parader rundt om? Eller delta i arbeidet med å planlegge, og gjennomføre Pride-arrangementer?
Jeg tillater meg å tvile. Sterkt.
Hvorfor jeg meldte meg inn i FRI
Først litt om mitt forhold til skeives rettigheter: FpU var første organisasjon på høyresiden som sa ja til Partnerskapsloven, på landsmøtet i 1990 (der jeg deltok). Da loven ble vedtatt støttet en tredjedel av FrPs stortingsgruppe loven, noe som gjorde at den ble vedtatt. Da var jeg fylkesleder i Akershus FrP.
Da FrP ble ble splittet i 1994, og organisasjonen FRIdemokratene ble stiftet i 1995 ble FpUs verdiliberale linje videreført, med en tydelig parole: Staten skal ut av lommeboken – og soverommet.
Så til FRI: I forbindelse med Pride-feiringen i 2021 var det mye kritikk, både av feiringen og formen den hadde, av FRI som organisasjon og deres standpunkter, og motstand mot regnbueflagget.
Nesten 30 år tidligere hadde FpUs ja til Partnerskapsloven satt verdiliberale temaer på dagsorden blant liberalister – også for min del. Ekteskap, Adopsjonsrett, surrogati – det var mange temaer som ble debattert og reflektert over. Serien Født i feil kropp (2014) gav innblikk i, kunnskap og forståelse for kjønnsdysfori og transfolk.
Jeg leste arbeidsprogrammet til FRI. Det var mange standpunkter og temaer som var kjente. Redaksjonen i nettavisen Liberaleren (der jeg er medlem) har skrevet om temaer knyttet til skeives rettigheter opp gjennom årene siden starten i 1999. Jeg skrev om surrogati allerede i 2009, om konverteringsterapi i 2019, og om transsynlighetsdagen i 2022. I 2024 skrev jeg en oppsummering av hva Liberaleren har ment om skrevet om «skeive temaer».
På tampen av 2021 meldte jeg meg inn i FRI. Både fordi jeg var enig i mange av standpunktene – og for å vise organisasjonen støtte.
Jeg har ikke så veldig behov for å påvirke FRIs program og strategi.
Jeg synliggjør mine standpunkter offentlig, også når det gjelder skeiv politikk og skeives levekår. Slik jobber jeg for mer kunnskap, større forståelse og aksept. Og de standpunktene jeg ønsker gjennomført jobber jeg for at mitt parti Venstre skal ta inn i sitt program. Slik andre, både medlemmer av FRI og folk som ikke er medlemmer, gjør gjennom sine partier.
Jeg tror ikke et sekund at aksepten for feiring av skeiv kjærlighet og skeives rettigheter (f.eks når det gjelder surrogati) blir større dersom FRI trekker seg ut av Pride-feiringen land og strand rundt.
Kritikken mot FRIs standpunkter er legitim, men jeg oppfatter den som en måte å ramme Pride og kampen for skeives rettigheter.
