Meninger
En skole som ikke snakker åpent om at skeive elever finnes, er ikke nøytral
Kristent ressurssenter vil fjerne regnbueflagget fra norske skolegårder. Da er det på sin plass å spørre: hva med alt det andre skolen forteller barna, skriver Geir Grønnestad.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Kristent ressurssenter har lansert nettstedet stoppride, koblet inn advokater og sendt juridiske veiledere til foreldre over hele landet. Om skolen ikke innretter seg, venter rettssalen. Målet er uttalt: å få pride ut av norske skoler og barnehager.
Senteret ledes av Truls Olufsen-Mehus, som også stiller til valg for partiet Konservativt.
Strategien er velkjent.
I USA har kristenkonservative i årevis brukt religionsfriheten juridisk for å begrense skeives rettigheter. I Polen var inntil nylig hele kommuner erklært som «LHBT-frie soner». Ungarn har lenge hatt en anti-lhbt-propaganda-lov og i fjor ble det forbud mot Pride. (Om det skjer endringer etter valget der er foreløpig ikke klart).
Nå er den samme logikken på vei inn i norske skolegårder.
Verdigrunnlaget i norsk skole er ikke tilfeldig sammensatt. Overordnet del i læreplanen slår fast at menneskeverdet er ukrenkelig, at alle elever har rett til tilhørighet, og at opplæringen skal fremme likeverd og motvirke diskriminering.
Kristent ressurssenter har fått vind i seilene etter at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i fjor behandlet en klage fra foreldre i Drammen. Klagerne vant ikke frem, men fire av fem nemndledere mente at pride-flagget gir uttrykk for «verdier og politiske standpunkt».
Den formuleringen har Kristens ressurssenter og andre med liknende syn på pride løftet som bevis på at skolen har gått over streken.
Men å formidle verdier og politiske standpunkt er ikke et avvik fra skolens oppdrag. Det er en del av oppdraget.
Læreplanen er jo politisk vedtatt av Storting og regjering.
Halvparten av undervisningen i det obligatoriske faget KRLE skal handle om kristendommen. Der undervises det om skapelsesberetningen, jomfrufødsler, oppstandelse og mirakler, fortalt som del av en religiøs tradisjon.
For mange er dette fortellinger som bærer dyp mening og gir livet retning. Det skal man ha respekt for, og det er ingen grunn til å fjerne dem fra skolen. Læreplanen står fast.
Men det er tross alt trosfortellinger man ikke kan etterprøve med vitenskap eller empiri. De formidles likevel til alle norske barn, uavhengig av hva foreldrene tror på.
RLE-faget, forgjengeren til KRLE-faget, ble dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i 2007, fordi balansen mellom kristendom og andre livssyn krenket foreldreretten. Om dette er Kristent ressurssenter bemerkelsesverdig tause.
Så hvis et regnbueflagg i skolegården er politisk indoktrinering, hva er da ukentlig undervisning om religiøse fortellinger?
Svaret fra Kristent ressurssenter er selvsagt at dette er noe helt annet. Kristendommen er kulturarv og regnbueflagget er ideologi.
Men legg merke til hvem som vil ha noe bort.
Pride-bevegelsen krever ikke kristendommen ut av skolen. Det er Kristent ressurssenter som krever pride ut. Den toleransen de selv nyter godt av, vil de nekte andre.
En skole som ikke snakker åpent om at skeive elever finnes, er ikke nøytral. Den usynliggjør dem.
Kristent ressurssenter sier de vil beskytte barna. Men i praksis handler det om å beskytte ett bestemt livssyns plass i skolen, på bekostning av alle andre.
Og det vil de gjøre med betalte jurister. Det er en autoritær fremgangsmåte som ikke hører hjemme i et demokrati.
Norsk skole ble ikke bygget for én gruppes verdensanskuelse. Den ble heldigvis bygget for alle, nettopp gjennom demokratiske prosesser, ikke via betalte advokater.
Innlegget er en bearbeidet versjon av innlegg Grønnestad skrev på egen Facebookside.
