Meninger
Hvor kommer denne motstanden mot FRI i fra?
– Det høres mer ut som at Pridene ønsker å skille seg som et slags trass-vedtak mot FRI, enn fordi det vil være det beste for festivalene og for det brede skeive miljøet, skriver Karoline Skarstein.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
De siste årene har det poppet frem pride-markeringer i hver eneste krok av landet. Samtidig har mange av by-pridene hatt enorm vekst. Og da er det helt naturlig at en også får en diskusjon om organisering og tilknytning til FRI.
FRI havner i en ufortjent dårlig posisjon i en slik debatt.
Jeg mener det er mye man kan og bør kritisere FRI for, men det pågår også et jag mot FRI spesielt fra krefter utenfor det skeive miljøet som man bør være forsiktig med å bli medløpere for.
Man så tendenser til noe av dette i fjor sommer da en rekke medier skrev at Oslo Pride ønsket å skille lag med FRI. En del uheldige uttalelser ble så raskt tatt til inntekt for påstander som at «endelig forstod også skeive nå hvor problematisk politikken til FRI er». For eksempel skrev Vårt Land på lederplass at det var lurt å skille lag. Slik at festivalene kunne nå alle dem som ikke nødvendigvis støttet de mer kontroversielle sakene til FRI. Og både Oslo og Artic Pride har kommunisert et behov for å stå friere fra FRIs politikk.
Som transperson, og minoritet i minoriteten, vet jeg jo også at mye av den hardeste motstanden mot FRI handler om kjønn, det handler om sånne som oss. Vi er en av de “kontroversielle sakene” i FRI. Og hva sier det egentlig om vår plass på Pride?
Hvem dyttes ut når festivalene prøver å gjøre seg mer spiselig for majoritetsbefolkningen?
Når flere større festivaler står på egne ben dukker det opp andre diskusjoner og bekymringer også.
Bør det egentlig være et mål i seg selv at de allerede største festivalene, skal bli så innmari mye større?
Det er begrenset med ressurser. Det er ikke uendelig med sponsormidler og tilskudd. Og de mindre festivalene sliter nok som det er med å finne midler som enda ikke har blitt støvsugd opp av Oslo Pride.
Stadig ekspanderende by-prider går utover evnen og muligheten til å lage markeringer i distriktene.
Dagens relativt gode stemning og vekst, kan fort endre seg. Vi kan komme i en situasjon også her til lands, der tidligere faste støttespillere kan kvie seg for å stille opp.
Hvis motstanden, og konsekvensene blir for store. Vil for eksempel Oslo Pride stå side om side med transpersoner, om det så betyr at en kan risikere å miste større sponsorer?
Det er lett å svare ja på i dag. Men ingen av oss vet egentlig hvordan dette vil bli i fremtiden.
Jeg blir ikke mindre urolig når styreleder og nestleder i Artic Pride skriver at festivalen ønsker å være tilgjengelig for alle. Også dem som ikke identifiserer seg med FRI.
Det får meg til å spørre: hvor kommer egentlig dette behovet for å ta avstand til FRI i fra?
Noe av den samme retorikken dukket opp da min egen lokale festival Skeivå nylig annonserte at de skilte seg fra fylkeslaget i FRI.
Da ble det pekt på at man ved å ta Skeivå ut av den frivillige organisasjonen FRI Rogaland, og gjøre det til en egen frivillig organisasjon gav dem frihet, at medlemmene da kunne ha direkte påvirkning for utviklingen av festivalen.
Men friere i fra hva?
Medlemmene i FRI Rogaland hadde akkurat den samme muligheten til å påvirke festivalen, som medlemmer i Skeivå kommer til å få.
Jeg forstår at man trenger å tenke nytt, også i FRI. Fordi måten en har drevet på er nok ikke bærekraftig for noen. Men det høres mer ut som at en ønsker å skille seg som et slags trass-vedtak mot FRI, enn fordi det vil være det beste for festivalene og for det brede skeive miljøet.
Jeg forstår at Artic Pride kan ha opplevd FRI Troms og Finnmark som uprofesjonelle eiere. Men uten at jeg har noe innsikt i hva som har foregått der, så tror jeg også man må minne seg selv på at selv om FRI som en nasjonal organisasjon er og regne som en profesjonell aktør.
Er fylkeslagene fortsatt for det aller mest frivillige som bare ønsker å skape gode møteplasser for skeive i sitt lokalsamfunn, da er det kanskje for mye å kreve at dem også skal være gode eiere av aksjeselskaper, eller gode ledere av store festivaler i tillegg?
Og nettopp derfor mener jeg også at man må gjøre noe.
Jeg satt selv som fylkesleder i FRI Rogaland i tre år, og hadde dermed det øverste ansvaret for Skeivå.
Den gang var festivalen organisert som en undergruppe i organisasjonen. Men kunne og burde nok vært skilt ut som et AS med et eget styre og en egen ledelse for lenge siden.
For bare pengebruken til festivalen var 5-6 ganger høyere enn i organisasjonen for øvrig. Den ordningen var heller ikke ideell for noen. Hverken for meg, festivalen eller FRI Rogaland.
Det er så enormt mange arbeidsoppgaver. Så mye som trengs å gjøres hele tiden. Du er liksom aldri god nok. Du rekker aldri over alt du burde rekke over. Og det jeg endte med å sitte igjen med var en konstant følelse av å ikke strekke til.
Jeg er sjeleglad for at vi ikke hadde ansatte i tillegg. Det er krevende nok å ivareta frivillige.
Men noe av det som også gjør de vervene krevende er jo et veldig økende negativt trykk mot FRI.
Du kan sitte å planlegge kafe-kvelder, men må samtidig forholde deg til at noen tror du driver sex-ring med barn på lageret... Det er helt absurd å stå i .
Jeg har også inntrykk av at FRI har havnet i en «trend» med hyppig utskiftning av frivillige i de fleste fylker. En sliter mer enn nok med å holde enkelte fylkeslag flytende. Kanskje en da også bør se at det kan være bra for FRI å gi slipp på noe av ansvaret.
Så jeg ender med å ha forståelse for at en trenger å finne andre måter å organisere seg på. Men FRI fortjener ikke å havne i den posisjonen en nå settes i.
Frivillige som bruker enormt med energi, og dessverre tar en del risiko også ved å ta verv i FRI fortjener ikke det her.
Jeg forstår at man ønsker videre samarbeid, med både FRI og alle andre organisasjoner. Det er selvfølgelig fint. Og jeg ser absolutt behovet og fordelen ved å stå på egne ben. Men prosessen og kommunikasjonen rundt opplever mer splittende enn samlende akkurat nå.
