Trans

Dårlig tillit og manglende kompetanse

– Vi forventer at politikerne og helsemyndighetene skjønner alvoret som kommer fram i rapporten, og gjør noe for å endre situasjonen, sier PKI-leder Isak Bradley til Blikk.

- Vi får høre at pasientenes forventinger ikke er realistiske, men når vi prøver å formidle hvilke forventninger mennesker med kjønnsinkongruens har til helsevesenet blir vi ikke lyttet til, sier PKIs leder, Isak Bradley.
Publisert Sist oppdatert

I en nylig publisert rapport utarbeidet for Barne- og ungdomsdirektoratet, Bufdir kommer det fram at mange personer med kjønnsinkongruens møter et helsevesen med manglende kompetanse og kunnskap. Og det går på tilliten løs. Leder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkogruens, PKI, Isak Bradley, er ikke overrasket.

 ­– Funnene i rapporten har PKI formidlet i lang tid så det er jeg ikke overrasket over. Men jeg er glad for at rapporten dokumenterer det våre medlemmer opplever, og det vi har tydelig gitt beskjed om.

 Ifølge rapporten «Likeverdig helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens» melder mange av brukerne som har deltatt i undersøkelsen om negative møter med helsevesenet. Brukerne formidler også dårlig kompetanse og kunnskap om kjønnsinkongruens på alle nivåer i helsetjenesten. Manglende kunnskap, men også holdninger i helsevesenet gjør at mange opplever å bli satt i en sårbar situasjon. Det gjelder spesielt i møte med den Nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens, NBTK.

 – Det er den nasjonale tjenesten for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet som er gitt ansvar for både behandling av kjønnsinkongruens og opplæring av helsevesenet. Om de ikke har kapasitet til å følge det opp må de overlate ansvaret til noen andre som kan følge det opp.

 Bradley peker på at i Helsedirektoratets nasjonalfaglige retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens, som kom i 2020, står det at man skal bygge opp kompetansen i helsevesenet.

 – Om retningslinjene hadde blitt fulgt ville vi i dag hatt nok kompetanse til at de regionale helsetjenestene som snart er på plass, potensielt kunne de for eksempel tilbudt medisinsk behandling. Men det er ikke den modellen de har. I de ulike helse regionene er det varierende hvor mye ressurser de har, og de har få stillinger.

 – Hva må gjøres?

Ifølge Bradley er PKI bekymret for hvordan NBTK utøver sitt ansvar når det gjelder behandling av kjønnsinkongruens.

– Det er noen personer i den nasjonale behandlingstjenesten som utøver sin makt i møte med helsepersonell som prøver å gi helsehjelp til en sårbar gruppe. Blant annet har noen opplevd å bli truet når de har gitt helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens.

– Vi trenger å omstrukturere tjenesten og desentralisere ansvar og kompetansen på feltet. Og det må åpnes for brukermedvirkning. Vi håper virkelig at de regionale helsetjenestene gjør det.

– Hva forventer dere skjer?

– Vi forventer at politikerne og helsemyndighetene skjønner alvoret i situasjonen og tar grep for å bedre helsetilbudet innen kjønnsinkogruens. Vi forventer også at vi som den største pasientorganisasjonen på dette feltet både blir invitert inn i debatten og blir hørt, sier Bradley.

 

 

Powered by Labrador CMS