Meninger

«La folk værra som dem er!»

«Denne uken stemmer Stortinget over et forbud mot konverteringsterapi for LHBTQ+ folk. I forkant går debatten i media, særlig drevet av aktører som ikke ønsker et forbud, og ‘begrunner’ dette med utstrakt misinformasjon og skremselspropaganda», skriver professor i kjønnsforskning, Elisabeth Lund Engebretsen og førsteamanuensis i teologi, Eir Ihlang Berg.

Publisert

Men evner vi å løfte blikket fra ideologiske og religiøse skyttergraver, og følge både forskningsbaserte konklusjoner samt anbefalinger fra både FN, EU-parlamentet og internasjonale LHBTQ+ organisasjoner som ILGA, er et forbud et helt nødvendig steg å sikre grunnleggende menneskerettigheter for LHBTQ+ folk i dag og inn i fremtiden. Vi liker gjerne å tro at likestilling og mangfold står særlig sterkt i Norge, men faktum er at vi lever i et kjønns-konformt samfunn, med utstrakte utfordringer når det bl.a. gjelder kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette vises gang på gang i mangfolds- og velferdsundersøkelser for skeive. 

Norge faller dessuten på internasjonale rankinger når det gjelder LHBTQ+ rettigheter, dette er særlig grunnet manglende helsetilbud og vern for trans- og ikke-binære personer. Norge bør være et foregangsland når det gjelder å håndheve globale menneskerettighetsstandarder, og derfor forholde seg til organer som FN og EU, som har bedt om et forbud mot konverteringsterapi. Implementering av et slikt forbud er dermed i tråd med den globale innsatsen for å beskytte og styrke demokratiske prosesser, grunnleggende menneskerettigheter og rett til trosutøvelse for skeive og transpersoner.

f.v. Elisabeth Lund Engebretsen og Eir Ihlang Berg.
f.v. Elisabeth Lund Engebretsen og Eir Ihlang Berg.

Dette handler altså først og fremst om grunnleggende menneskerettigheter og menneskeverd, verdier som absolutt ikke må settes i spill i en turbulent tid globalt. Konverteringsterapi - også kjent som reparativ eller tidligere homoterapi - er stort sett diskreditert av ledende internasjonale medisinske og psykologiske organisasjoner, for eksempel Verdens Helseorganisasjon. De viser til at forsøk på konverteringsterapi medfører store negative effekter på psykisk og fysisk helse til de som utsettes for det. Å forby konverteringsterapi bidrar til å beskytte menneskerettighetene, verdigheten og trosutøvelsen til skeive og transpersoner ved å forhindre at de blir utsatt for religiøs mishandling og undertrykkelse. I tillegg kan det ikke dokumenteres tilstrekkelig medisinsk eller vitenskapelig gyldighet for denne praksisen, samtidig som den frarøver skeive og transpersoner mulighet til å uttrykke en tro som bygger på egne livserfaringer.

Det blir søkt når aktører som argumenterer mot et forbud, fremsetter påstander om tap av ytringsfrihet for religiøse aktører og organisasjoner, og produserer kreativ skremselspropaganda om at en risikerer å straffeforfølges ‘bare for å samtale med’ en skeiv eller trans-person om en vanskelig livssituasjon. Høringsinnspillene vitner om organisasjoner og nettverk som overlapper betydelig i sin homofobiske og transfobiske retorikk, og det er påtagelig at aktører som kaller seg både feminister, lesbiske feminister, kristne og forskere, tar i bruk samme type ‘argumentasjon’ og alternative ‘fakta’ som typisk finnes i transnasjonale ‘anti-gender’ organisasjoner, særlig i Storbritannia. 

Det er ingen tvil, slik blant annet Engebretsen har dokumentert i sin forskning, at disse nettverkene er tungt etablert også i Norge, gjennom samarbeid og påvirkning. Disse må tas alvorlig all den tid de aktivt og systematisk søker å påvirke parlamentarisk politikk, særlig å frata grunnleggende menneskerettigheter for skeive og transfolk. Lovforslaget mot konverteringsterapi er tilstrekkelig tydelig og konkret i så henseende, og vi har all tiltro til våre folkevalgte og det juridiske embetsverket ser til at et effektivt lovverk vil iverksettes som kan, håper vi, sette en høyere standard for samfunnsdebatten og politisk praksis i fremtiden.

Våre folkevalgte politikere har en grunnleggende plikt til å arbeide for å videreføre aksept og inkludering av minoriteter i samfunnet vårt, ved å redusere stigma og diskriminering også i religiøse miljøer. Å forby konverteringsterapi er en lovendring som vil sende en viktig og tydelig beskjed om at LHBTQ+ identiteter og livsstil er ikke bare er akseptert, men likeverdige. Ikke minst er dette en viktig melding til barn og unge, da mange som utsettes for konverteringsterapi er mindreårige, ofte presset av familie eller foresatte.

Samlet sett er et forbud mot konverteringsterapi et viktig skritt mot å skape et mer empatisk samfunn som verdsetter mangfold og respekterer rettighetene til alle individer, uavhengig av seksuell legning eller kjønnsidentitet.

Powered by Labrador CMS