Det skjer mye spennende både på galleri- konsert- og teaterscenen om dagen. Likevel vil jeg anbefale «1864» en dansk TV-serie i åtte deler som hadde premiere på DR1 søndag 12. oktober. – Serien handler om den andre slesvigske krig hvor Danmark led et sviende nederlag, og måtte avse store landområder i det sørlige Jylland til det tyske forbund. Dette er historien om tusenvis av unge danske soldater som mister livet da den preussiske hær utraderer de danske tropper ved slaget ved Dybbøl i 1864, forteller Odd Ingar Smeland. – Danskene kan lage TV-drama. Serien som allerede har gått i et par avsnitt lever på alle måter opp til forventningene. Fantastiske TV-bilder, en god historie, og et imponerende skuespilleri. Om du ikke har fått med deg de første episodene ligger også serien etterhvert ute på Danmark Radios nettsider.Odd Ingar Smeland var med på å stifte Bamseklubben og var tidligere leder for klubben. I dag er han redaktør for klubbens blad «Bamse BraKar». Smeland er også tidligere nestleder i LLH-Oslo. Lørdag 18. oktober inviterer Bamseklubben til Oktobearfest med allsang og tysk øl på G10 i Oslo. Fri Utblåsing akkompagnerer allsangprogrammet med slagere som «Ut etter øl», «Du skulle kjøpe deg en tyrolerhatt», «Edelweiss» og andre hits fra «Sound of Music». Etterpå leskes strupen med mer tysk øl før discoen overtar på dansegulvet. Alle menn er velkommen til Oktobearfest.
– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?–
På kulturfronten er jeg egentlig ganske altetende. Galleribesøk, konserter og teaterforestillinger kommer høyt opp, men det gjør også film og TV-serier, vel og merke hvis det er av god kvalitet. Som så mange andre har jeg jo den gamle gode TV-serien «Matador» som en soleklar favoritt innenfor den sjangeren. Ellers gleder jeg meg stort til intimkonsert med Ingebjørg Bratland på Riksscenen i november en gang, og selvsagt til et knippe julekonserter etter hvert. Kari Bremnes og Rikard Wolff i Jakobskirken før jul er like obligatorisk som selveste juleribba.
– Hva er homokultur for deg?–
Et sted langt inne i meg er homokultur fortsatt den «gode gamle undergrunnskulturen» jeg husker fra 70- og 80-tallet med alt hva den inneholdt av dårlig dragshow, obskøniteter og middelmådige sceneopptredener. Men duverden så moro vi hadde det, og duverden så viktig dette var for vår selvoppfatning, og som det styrket oss! Jeg har mange ganger sendt takknemlige tanker til «skrullene» De gikk foran, var synlige og måtte tåle å ta støyten. Men de var viktige, stolte, modige og flotte mennesker alle sammen. I dag er denne homokulturen langt på vei bare historie. På én måte savner jeg den litt, på en annen måte er jeg glad for at vi er kommet så uendelig mye lenger. Homokultur i dag handler vel om å ha rom for å være forskjellige og at denne forskjelligheten skaper spennende kulturuttrykk.
– Hva har vært din beste kulturopplevelse?–
Det er vanskelig å si. Jeg har hatt mange fantastiske kulturopplevelser innenfor mange ulike sjangere. Balletten «Svanesjøen» ved Kirovteatret i St. Petersburg er antakelig et høydepunkt uten at jeg helt så det slik der og da. «De elleville gledespikene» på gamle restaurant Ludvig i Torggata bad gjorde et vel så dypt inntrykk den gangen. Jeg tror likevel jeg kommer tilbake til filmens og TV-mediets verden, og må trekke fram en film som Brokeback Mountain. Den gjorde et dypt og uutslettelig inntrykk. Bildene, historien og ikke minst musikken gjorde dette til en helt spesiell opplevelse, husker jeg.
– Hva har vært din verste kulturopplevelse?
– Det er svært sjelden jeg har dårlige kulturopplevelser. Jeg er trolig ikke eksperimentell nok i utgangspunktet. Jeg velger nok i stor grad bort kulturtilbud som jeg ikke er sikker på at jeg kommer til å like. Jeg har riktignok gått etter 1. akt på Det Norske Teatrets scene 2 et par ganger og jeg har nok også gjespet meg gjennom en film eller to i årenes løp, men de store nedturene har jeg heldigvis blitt spart for.
