Meninger
Debatten om regnbueflagg bør legges død
– Hat forsvinner ikke av seg selv og menneskerettigheter er ikke noe vi skal «fortjene», skriver Hilde Åstrøm, styreleder i Rælingen Pride
Jeg kom ikke ut av skapet før jeg var nærmere 35 år.
Jeg visste det lenge før – men ville ikke anerkjenne det. Jeg ville ikke innrømme at jeg selv var skeiv.
Faktisk ble jeg litt homofob. Det var for vanskelig å håndtere følelsene jeg den gangen opplevde som ekle og ubehagelige.
Dette er ikke et ukjent fenomen. Særlig i miljøer der skeiv identitet stemples som synd, og følelser fortrenges for å ikke miste alt: venner, familie, fellesskap.
Mange forblir i skapet i årevis – noen hele livet – av frykt for å bli utstøtt.
Ofte er det nettopp disse som fremstår som de sterkeste kritikerne av det skeive. Men det bunner gjerne i selvforakt eller misunnelse.
Jeg har deltatt på mange Pride-arrangementer opp gjennom årene. Første gang jeg faktisk gikk i selve paraden, gråt jeg av glede nesten hele veien.
Juni ble et pusterom. En måned der det å være synlig ikke var farlig, men frigjørende.
Jeg turte til og med å holde kjæresten min i hånda. Jeg turte å kysse hen, være synlig, uten skam.
Men noe har endret seg.
Stille og gradvis. Bit for bit.
Etter skytingen i 2022 har tryggheten kjentes mer som et unntak. Juni er ikke lenger det samme.
Derfor trenger vi Pride.
Fordi det fortsatt finnes folk som mener at skeiv identitet er et «meningsemne».
Fordi hat ikke forsvinner av seg selv. Fordi frihet må forsvares – også her.
Fordi homse og lesbe fremdeles brukes som kjeldsord.
Og fordi menneskerettigheter ikke skal være noe man må «fortjene».
Jeg håper juni igjen kan fylles av glede, trygghet og samhold.
At vi slipper skarpskyttere på takene når det er Oslo Pride.
Jeg håper at alle skeive kan føle seg trygge, likestilte og inkluderte – i alle årets måneder.
Vi står side om side, skeive og heterofile. Vi trenger hverandre.
Jo mer hat – desto mer regnbueflagg.
Desto mer synlighet.
For vi gir oss ikke.
Tusen takk til alle som gikk foran, tråkket opp stier– som ofret tryggheten sin, relasjoner eller livet, for den friheten vi har i dag.
For at å være skeiv ikke lenger er en psykiatrisk diagnose. For at vi kan gjennomføre Pride uten å måtte kjempe mot politiet og andre myndigheter.
Vi overtar stafettpinnen og fortsette kampen for at skeive barn, voksne og eldre skal slippe å oppleve at å være skeiv er skam og synd.
Hva kan vi gjøre?
Ta til oss kunnskap. Økt kompetanse er et av de viktigste virkemidlene vi har.
Snakk med barna våre om betydningen av regnbueflagget og hvorfor vi har Pride.
Slå ned på hatprat!
Delta på Pride-arrangementer, som for eksempel på Rælingen Pride 21.06.2025.
