En forvirret filosof

Publisert

Debattinnlegg av Sara Azmeh Rasmussenom om tildelingen av Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen «Moderne kjønnsfascisme, den demoniske regjeringen, de selvopptatte, dumme, frekke og uvitende homofile, de genmanipulerte, konstruerte og rotløse barna.» Bare noen stikkord fra den som i år ble funnet verdig Fritt Ord-prisen. Nina Karin Monsen har fortjent denne æren gjennom å bruke sin taletid og -rett i norsk offentlighet til å komme med meninger som stigmatiserer en utsatt samfunnsgruppe og deres barn. Hun skal hylles for at hun har «turt» å sette ord på det som i århundrer har vært normen og ødelagt uttallige liv, og som vi så vidt har fjernet oss fra i det moderne opplyste Norge. Hun er modig fordi hun står på barrikader som for lengst er frivillig forlatt av mennesker som har forstått verdien av respekt og kjærlighet.Hvor mange av oss dannede i dag vil funnet på å si at «Hos homofile har seksualiteten overskredet kjønnet. Barnet skal betale prisen»? Hvor mange filosofer er det i vårt opplyste demokrati som ville øst på med arroganse, fordommer og skråsikkerhet i behandling av et så følsomt og innviklet tema? Den moralske pekefingeren truer og varsler om sivilisasjonens snarlige undergang fordi mennesker med annerledes kjønnsidentitet og seksuell legning blir juridisk likestilt med heterofile. Hun blir kalt feminist. Jeg klør meg i hodet. Hvor mange feminister ville i dag resirkulert patriarkalske myter om at kvinner er følelsesvesener i motsetning til rasjonelle menn? «Det innebærer en radikal endring fra en mannlig til en kvinnelig politikk, fra synet om at politikk skal styres av fornuften og bygge på varige prinsipper, til synet om at følelsene, som er skiftende og flyktige, skal styre politikken,» har feministen Monsen uttalt i forbindelse med at Magnhild Meltveit Kleppa skiftet ståsted når det gjelder ekteskapsloven. En god og redelig samfunnsdebattant er heller ikke årets Fritt Ord-prisvinner. Å beskrive et viktig og avgjørende demokratisk fremskritt som «en radikal endring fra pliktetikk til lystetikk» er en hån mot alle som har støttet en human og rettferdig familiepolitikk på helt andre grunnlag enn lyst og ren vilkårlighet. Å si at homofile og transpersoner er mindre moralske og ansvarsbevisste enn andre, at de vil ta egoistiske valg som vil skade både egne barn og samfunnet er en uhyrlig påstand som bare bidrar til å forsterke fordommer mot denne minoriteten. At en respektert institusjon som Fritt Ord velger å hedre en dogmatiker og et spøkelse fra en fortid vi helst vil glemme, er kritikkverdig. Til tross for at prisen ikke er et direkte forsvar for innholdet i prisvinnerens tenkning, gir det feil signaler å belønne noen for å motarbeide grunnverdier i vårt samfunn; medmenneskelighet og likestilling. En filosof uten visdom er en som vandrer i et vakuum. Heldigvis har ikke Monsen med seg mange i denne ville ferden. Den «demoniske» regjeringen ville nemlig aldri klart å få gjennom en gjennomgripende lovendring uten flertallets samtykke. Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven har ikke kommet fra intet, men er et naturlig resultat av et humanistisk menneskesyn som ligger til grunn for norsk politikk og samfunn. Dette fundamentet er sterkt i dagens Norge. Noen utslag av filosofisk forvirring rokker ikke ved det, selv ikke hvis de blir pyntet med Fritt Ord-statuetten. Sara Azmeh Rasmussen, skribent

Powered by Labrador CMS