Skeive stemmer: Kim Friele

Kim Friele avslutter Blikk Netts valgserie Skeive stemmer. Mange av de som har vært intervjuet i serien har ment at hun har vært den homopolitisk viktigste personen vi har hatt. Hvem som får Kim Frieles stemme i dag og hvorfor kan du lese her. Navn: – Kim Friele. Yrke/stilling: – Tidligere statsstipendiat, nå aktiv lesbepensjonist. Tilknytning til homobevegelsen. – Leder av DNF -48 fra 1967-71, generalsekretær fra 1971-1989. –  Hvilket parti skal du stemme på og hvorfor? – Arbeiderpartiet. Rettferdighet og trygghet vil aldri kunne lovreguleres fullt ut. Jeg setter derfor først og fremst min lit til den daglige menneskerettspolitikken som praktiseres av Storting og styringsverk. I «ånd og materie» handler menneskerettigheter om rettferdighet. Å gjøre kampen for et optimalt og verdig liv for absolutt alle til et førstevalg, betyr en stemme til Arbeiderpartiet. – Hvis du måtte stemme må et annet parti hvilket parti ville det være? – Å stemme subsidiært er utenkelig. – Hvilket parti bør ikke få homostemmer i dette valget? – KrF og Frp. Mens Carl I Hagens «herrefolk»-holdninger innebærer et budskap om å bevare det etnisk norske rent og ubesmittet, får troen på en gud, som rangerer menneskerettigheter etter stigeprinsippet, Dagfinn Høybråten til å klassifisere KrF-ere eksklusivt «med naturen». Frp og Krfs anti-holdninger til homser og lesber har røtter i samme brun-svarte jord. – Høybråtens fremstilling av seg og sitt parti som utpreget tolerant, gir meg gåsehud. La meg minne om at toleranse betyr å «tåle, tillate, bære over med», ifølge norske ordbøker. «Toleranse» er faktisk et nedlatende, men også et ledende begrep, idet toleranse simpelthen forutsetter diskriminering. Hvis Krf ikke diskriminerer, hva skal da Høybråten med toleranse? Jo, han trenger den for å skjule at diskriminering finner sted. – Hvor viktig er et partis homopolitikk for deg når du velger parti? – Noe av det viktigste. En god homopolitikk er en god menneskepolitikk. En lunken homopolitikk er likt med å la blant annet homser og lesber forbli en folkegruppe samfunnet er romslig nok til å ta til etterretning, bære over med – men vel å merke helst i gode tider. – Hva er den viktigste politiske saken i dette valget? – En politikk som er gjennomsyret av det demokratiske prinsippet om likeverd, like rettigheter, muligheter og plikter, uavhengig av alder, helse, økonomi, sivil status, kjønn, etnisitet, samlivsform og levemåte. – Hvilket parti har gjort mest for homofiles rettigheter? – Det er enkelt-politikere i flere partier vi kan takke for at vi står hvor vi står i dag, ikke ett enkelt parti. For tretti år siden var de fleste partiledelser tause, eller til og med misfornøyde om en av «deres egne» tok til orde for fulle rettigheter for homser og lesber. Noen talte partiformenn og kolleger midt imot. Med Ap i regjeringsposisjon i viktige deler av 70-, 80-, og 90-årene ble det derfor også Ap som kunne signere de fleste fremgangene. I Stortinget har SV alltid vært en trofast støttespiller – men grønt lys fra Venstre og Høyre i mange viktige saker, må absolutt ikke undervurderes. Som vi vet trengs det alltid et flertall for å få saker igjennom i Stortinget. – Blant alle politiske medspillere de siste 30 år nevner jeg blant annet: Arne Kielland Ap/SV, Oddvar Berrefjord og Tove Pihl Ap, Halfdan Hegtun V, Einar Moxnes Sp og Egil Endresen H i §213-saken. Inger Louise Valle Ap, i arbeidet med rasismeparagrafen i straffeloven, Torild Skard, Arent M Henriksen og Otto Hauglin SV og Thorvald Stoltenberg Ap i saken om likestilling i forsvaret. Haldis Havrøy Ap og Karin Hafstad H i Europarådet, om fjerning av WHO sykdomsdiagnose og Hanna Kvanmo SV og Gro Harlem Brundtland i Nordisk Råd om utredning av homofile og lesbiskes levekår i de nordiske land. Lisbeth Holand og Kristin Halvorsen SV, Grete Knudsen og Trond Jensrud Ap og Jan Erik Fåne Frp - og selvsagt Grete Berget Ap i partnerskapssaken. Ingen andre glemt i 90-åra, men jeg kan umulig nevne dem alle. Likevel vil jeg ytterligere trekke frem sju navn: Sylivia Brustad Ap og Ågot Valle SV, i arbeidet med å få endret Arbeidsmiljøloven, Grete Knudsen Ap i Siri Sunde-saken og adopsjonsspørsmålet og Eirin Fallet og Ranveig Frøyland Ap i Siri Sunde-saken. Rikspolitiske lesbe/homse-forbilder i starten av dette århundre: Siri Hall Arnøy SV og Andre Dahl H. – Hva er den viktigste homopolitiske saken i dette valget? – De sakene homobevegelsen har valgt å prioritere. Dernest at vi alle står på i frigjøringsarbeidet så godt vi kan. Legger vi oss på sotteseng kan den dagen fort komme da vi ikke lenger har verken folkemening eller stortingsflertall på vår side. Skjer det, kan en hvilken som helst regjering gjøre hva den vil med oss – når som helst. Ut fra den svakhet det vitterlig ligger i å være i minoritet, kan rettigheter oppnådd den ene dagen, ranes fra oss den neste. – Hvem er din favorittpolitiker ved dette valget? – Hun og han som har utvist størst ærefrykt og respekt for ulikhetenes likeverd.