De risikerer tvangsekteskap, utfrysing fra miljøet, vold og trusler eller dødsstraff. – Nå ber stadig flere homofile innvandrere om hjelp, sier Gerd Fleischer i SEIF. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har for første gang tallfestet homofile og lesbiske med minoritetsbakgrunn i Norge. Gjennom fjorårets prosjekt «Likeverd», registrerte SEIF 178 henvendelser fra til sammen 25 personer, 21 menn og 4 kvinner. SEIF-leder Gerd Fleischer tror antallet er økende, og det er noe av grunnen til at prosjektet ble igangsatt. Hun tror også det dreier seg om langt flere enn tallene viser. – Da vi registrerte mengden henvendelser, så vi at det var et stort behov for å hjelpe disse. I tillegg er det selvfølgelig et mørketall her, men alle gutter og jenter dette gjelder skal vite at det er hjelp å få, sier Gerd Fleischer. Hun forteller at antallet henvendelser så langt i 2009 overgår fjoråret på samme tid. Derfor er prosjektet videreført, og Fleischer ser for seg at «Likeverd» blir et permanent tilbud.
Grove trusler
Nylig hjalp Fleischer og SEIF en 20 år gammel gutt som bodde med familien sin i en by på i østlandsområdet. Da familien fikk bekreftet sine mistanker om at gutten var homofil, truet de med å skjære opp ansiktet hans, kaste ham ut av familien med beskjed om at de ikke ville se ham mer. Den kvelden han ringte SEIF hadde han låst seg inn på rommet sitt. Dagen etter kom han seg av gårde, og bor nå i en av kriseleilighetene SEIF disponerer. Land som Iran, Etiopia, Irak, og Somalia har lovverk mot homofili, flere steder praktiseres dødsstraff. Flere av de 25 som henvendte seg til SEIF, er fra disse landene. Norske myndigheter har åpnet for at asylsøkere som komme fra land med lovverk mot homofili, kan få oppholdstillatelse på det grunnlaget. Om lag halvparten av dem som har bedt SEIF om hjelp, 13 i tallet, er asylsøkere. Fleischer er likevel ikke redd for at noen vil lyve på seg skeiv legning for å få opphold i Norge. – Vi setter oss skikkelig inn i sakene, vi spør og graver om det meste. Vi har ennå ikke opplevd at noen har forsøkt å lure oss. De fleste som henvender seg hos oss har vi mange møter og telefonsamtaler med, sier hun. En stadig økende pågang av homofile med minoritetsbakgrunn ligger bak avgjørelsen om å starte opp «Likeverd» i fjor. SEIF definerte følgende tre målgrupper: Asylsøkere fra land hvor homofili er forbudt ved lov eller hvor den det gjelder kan risikere grov diskriminering fra samfunnet. Utenlandske borgere som kommer til Norge for å inngå ekteskap eller samboerskap med herboende. Ungdom, barn av førstegenerasjons innvandrere og flyktninger, som kommer i konflikt med sin familie og miljø på grunn av legning.
Stadig flere henvendelser
Styreleder i Skeiv Verden, Eirik Roen, støtter Gerd Fleischer i troen på at det er et mørketall. Siden 2002 har organisasjonen jobbet for å sette søkelys på situasjonen til homofil og lesbisk innvandrerungdom. Roen anslår at om lag et tjuetalls personer henvendte seg til Skeiv Verden i løpet av fjoråret, og matcher således SEIFs statistikk godt. Også han bekrefter at antallet henvendelser har steget de siste årene. – Mange er veldig redde, og for en del av dem er situasjonen direkte farlig. Et av våre medlemmer fortalte at han hadde rømt fra familien fordi de ville sende ham hjem for å gifte seg: «Dersom ikke min far eller min bror dreper meg, vil en av mine fettere gjøre det», fortalte han. Roen henviser mange av dem som kontakter Skeiv Verden videre til SEIF. Selv fulgte han personer med ved fem anledninger i løpet av sommeren i fjor, for å hjelpe dem til å få hjelp.
For dårlig botilbud
Også andre instanser og organisasjoner registrerer tidvis henvendelser fra homofile med minoritetsbakgrunn. Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap er inne i sitt niende år. Hvert år registreres tre-fire innringere som oppgir at de er homofile. I virkeligheten er det flere, tror Monica Berge i Røde Kors. – De tre siste årene har antallet ligget mellom tre og fire. Dette kan vi tallfeste, men vi har forstått gjennom samtale med disse at det gjelder flere. Det er et mørketall her, men jeg vil ikke spekulere i hvor mange det kan være, sier hun. Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap mottok 581 henvendelser i fjor. Det er en økning fra 2007, da 460 henvendelser ble registrert. I 2006 var det totale antall henvendelser 314. Monica Berge tror økningen blant annet henger sammen med at tilbudet blir stadig bedre kjent, samtidig som Røde Kors ikke er en offentlig instans. Det kan gjøre det enklere for homofile innvandrere å ta kontakt. Berge bekymrer seg likevel for mennene. – Det er grunn til å rope et lite varsku angående botilbudet til dem vi skal hjelpe. Kvinnene har krisesentre, mens det finnes lite tilsvarende tilbud for menn, sier hun. I løpet av fjoråret mottok IMDIs kompetanseteam mot tvangsekteskap saker på 269 personer. Fire av disse ble registrert med homofili som hovedsak. Koordinatoren for kompetanseteamet, Eva-Torill Jakobsen, mener denne problemstillingen bør belyses i større grad. – Jeg tror at det er mørketall her, og det er det viktigste å se på. Samtidig må vi være oppmerksom på det presset som disse unge menneskene opplever. De blir satt under press for å gifte seg med en fra hjemlandet, og vi har hatt saker der enkelte familiemedlemmer har vært klar over legningen på forhånd, og det gjaldt både homofile og lesbiske, sier Jakobsen.
Kommer styrket ut
SEIF disponerer kriseleiligheter over hele landet, og nylig har tre unge menn fått hjelp til å komme seg bort fra trusler om vold og tvangsekteskap, når familien har blitt klar over deres seksuelle legning. Ungdommene som søker hjelp blir fulgt opp så lenge de selv ønsker det. I tillegg forteller Gerd Fleischer at i sakene der SEIF har hjulpet homofil minoritetsungdom med å bryte med en dømmende familie eller et intolerant miljø, finner om lag halvparten tilbake til familien etter en periode. – Det begynner kanskje med en telefon til en søster eller moren. Og når far har fått tenkt seg om, gjenopptas kanskje kontakten i en eller annen form. De unge som har gått gjennom brudd, trusler, sorg og savn, deretter flytting og sikkerhetstiltak, blir uknekkelige. De kommer ofte styrket ut, sier Fleischer.
