Vårt Land mot resten

– Homofile journalister bør ikke skrive homostoff fordi de har en spesiell interesse i saken, sa Vårt Land-redaktør og leder i Norsk Presseforbund, Helge Simones, i tirsdagens debatt om pressens rolle i forhold til homofili. Han fikk kraftig motbør både fra VG, Dagbladet, Dagsavisen og Blikk. – Dette er så dumt at jeg nesten har deg mistenkt for ikke å mene det du sier. Skulle jeg som småbarnsfar ikke kunne skrive om barnehagepolitikk, sa leder av kommentaravdelingen i VG, Anders Giæver. – Vi har fotballidioter som skriver om fotball og kulturinteresserte som skriver om kultur. Jeg ser ingen forskjell på det og homofile journalister som skriver om homofili, så lenge de ikke har verv i homoorganisasjoner, sa redaktør av Romerikes Blad, Thor Woie. Helge Simones holdt fast på at homofile journalister er inhabile når det skal skrives om homosaker. – For meg er den objektive journalistikken fortsatt et ideal, sa Vårt Land-redaktøren. – Det er en stor fordel med engasjerte journalister som har spesialkunnskap om det de skriver om. Et eksempel på dette er likestilling. Da temaet begynte å få spalteplass var det kvinnene selv som skrev om det, sånn er det også med homosak. Dessuten er den objektive journalistikken død, den er det jo ingen som tror på lenger. Når jeg leser Vårt Land tror jeg ikke at det er en gjeng med hedninger som skriver der. Vi må heller tilstrebe en balansert og troverdig journalistikk, sa Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen. Dagsavisenjournalist Jon Martin Larsen fortalte at han som homse bruker sitt engasjement og sin kunnskap når han skriver homostoff. – Jeg er glad for at jeg har redaktører som vet å verdsette dette og som ser dette som en fordel, sa Larsen. Framskritt Redaktør i Blikk Magasin og tidligere VG-journalist, Erna Bøyum, fortalte at daværende VG-redaktør Einar Hanseid, da partnerskapsloven ble vedtatt i 1993, ga beskjed om at loven overhodet ikke skulle omtales på nyhetssidene. – Det overrasker meg ikke. Det har vært mye homofobi i pressen og er det kanskje fortsatt, men dette ville likevel ikke kunne skjedd i dag. Jeg tror for eksempel det var viktig for mange homoer at Anne Grete Preus sto fram som lesbisk på forsida av lørdags-VG i fjor sommer, sa Anders Giæver. – Vi må helt klart ta selvkritikk på endel av det som har vært skrevet og ikke minst det som ikke har vært omtalt opp gjennom årene. Jeg mener for eksempel at vi begikk urett mot Per-Kristian Foss da vi ikke omtalte hans samboerskap med Schibsted-direktør Jan-Erik Knarbakk. Her hadde Foss helt klart et habilitetsproblem og burde ha trukket seg fra behandlingen av saker hvor Schibsted hadde økonomiske interesser. Hadde dette vært et heterofilt forhold ville vi ha skrevet om det, men av redsel for å bli beskylt for å bedrive outing, lot vi være å skrive om det. Dette er diskriminering, og i ettertid ser jeg at det var en feilvurdering, sa Marie Simonsen. – Men fortsatt er det jo sånn at dere ikke tør å spørre folk om de er homo eller lar være å omtale kjendisers seksuelle legning, sa Erna Bøyum, og nevnte håndball-landslagets kaptein Gro Hammerseng som eksempel. – Vanligvis er dere veldig opptatte av hvordan idrettsstjerners privatliv påvirker dem, men når de er homo blir dette ikke nevnt. – Jeg er helt enig i at homofili er et felt som fortsatt krever et ekstra journalistisk «trøkk». Vi må tørre å spørre folk om homofili for å få til en synliggjøring. Jeg er redd for at det fortsatt er langt igjen før det er så «normalt» å være homo at vi ikke trenger å ha et ekstra fokus på det, sa Anders Giæver. – I utgangspunktet er jeg veldig for en normalisering, og mener det ikke burde være nødvendig å nevne at folk er homo, fordi det burde være uvesentlig. Jeg synes vi har kommet langt når VG på lørdag skrev om fotball-landslagets kaptein Bente Norbys samlivsbrudd uten å gjøre noe stort poeng av at hun er lesbisk. Samtidig er det helt klart at alle grupper som føler seg diskriminert trenger forbilder. Derfor er det viktig at vi forteller om homofile kjendiser. Jeg er enig med Anders Giæver og Erna Bøyum i at dette fortsatt er et felt som krever ekstra fokus, sa Marie Simonsen.