– Selv om det er ment som flørt eller humor, er det ikke nødvendigvis greit

Hei Malena,

For en stund siden var jeg ute med noen kollegaer fra jobben. Det er en gjeng jeg vanligvis føler meg trygg med. Men etter noen drinker føltes det ikke helt slik lenger. De vet at jeg er skeiv – det er ingen hemmelighet, men det har heller aldri vært et tema på jobb.

Utover kvelden, med litt alkohol i kroppen, kom det flere ubehagelige tilnærmelser. Det kan kanskje avfeies som «bare tull», men et par kollegaer sa ting som jeg opplevde som ukomfortable. En av dem begynte å fortelle en veldig intim historie om sin egen, eneste skeive opplevelse. Det ble ganske pinlig, siden jeg egentlig ikke kjenner ham noe særlig. En annen sa noe sånt som: «Jeg har alltid hatt lyst til å prøve med noen som deg» – sikkert ment som flørt, men jeg følte meg objektivisert.

Er dette mikroaggresjoner? Overreagerer jeg? Hvordan kan jeg vite det?

«Bare Tull?»

___

Hei «Bare Tull?»

Takk for at du deler dette. Det du beskriver er noe mange opplever, og det gir mening at det føltes ubehagelig.

Det korte svaret er at nei, du overreagerer ikke.

Opplevelsen din er viktig. Det du beskriver kan absolutt falle inn under det vi kaller mikroaggresjoner; subtile, ofte normaliserte kommentarer eller handlinger som kan oppleves krenkende eller grenseoverskridende, særlig knyttet til identitet.

At kollegaer plutselig gjør din legning til et tema, deler intime historier uten relasjon, eller seksualiserer deg («jeg har alltid hatt lyst til å prøve…») kan oppleves både invaderende og objektiviserende. 

Selv om det er ment som flørt eller humor, er det ikke nødvendigvis greit.

Mikroaggresjoner

Mikroaggresjoner kan dukke opp i alt fra familiesamtaler til møter i helsevesenet. Men hvordan vet du om du blir utsatt for mikroaggresjoner?

En enkel måte å kjenne etter på er om du følte deg trygg, respektert og sett som en person, eller redusert til «den skeive». Følelsen du sitter igjen med er et viktig signal.

Det finnes flere ulike former for mikroaggresjoner og konkrete eksempler på situasjoner som kan oppleves utrygge.

Seksualisering er vanlig. Dette kan være at skeive personer blir eksotifisert eller redusert til fantasier, at tonen endres når man forteller om sin legning, eller å få spørsmål om sex som om legningen automatisk innebærer seksuell tilgjengelighet. 

Dette er tydelige eksempler på mikroaggresjoner, og det virker som du har opplevd noe lignende med kollegaene dine når alkohol var involvert. 

Gyldige grenser

Det er også vanlig å begynne å tvile på seg selv i slike situasjoner, særlig i sosiale settinger med alkohol. Men grensene dine er gyldige, også der.

En annen vanlig form for mikroaggresjon er generell ubehag eller motvilje mot skeive personers erfaringer. Dette kan handle om at noen møter deg med kulde eller moraliserende kommentarer, snarere enn åpen fiendtlighet. 

Like vanlig er bruk av heteroseksistisk eller transfobisk språk, som ord og uttrykk som antyder at heteroseksualitet eller cis-identitet er «normalt», mens andre identiteter fremstilles som avvikende. 

Å bli utsatt for at ens identitet blir tvilt på eller usynliggjort er også mikroaggresjoner. Dette kan skje gjennom kommentarer som «det er nok bare en fase» eller ved konsekvent feil pronomenbruk. Noen ganger pakkes dette inn som humor, med utsagn som er krenkende og deretter avfeies med «du må jo kunne ta en spøk».

Utbredt fenomen

I mer direkte tilfeller kan mikroaggresjoner være truende atferd eller verbal trakassering. De kan også komme fra nære relasjoner; for eksempel beskriver mange hvordan familiemedlemmers motvilje mot ens kjønn eller seksuelle legning kan være spesielt smertefullt. 

En annen vanlig erfaring er press til å tilpasse seg heteronormative eller kjønnsstereotype forventninger, kommentarer som signaliserer at det finnes en «riktig» måte å uttrykke kjønn på. Studien viser at dette er et utbredt fenomen.

Mer strukturelle mikroaggresjoner forekommer også, i religiøse eller institusjonelle sammenhenger, for eksempel å høre i en gudstjeneste at samkjønnet tiltrekning er synd. 

Andre skeive personer beskriver mikroaggresjoner når deres kroppslige integritet krenkes, for eksempel ved pågående spørsmål om kjønnsbekreftende behandling i arbeidslivet.

Trussel om trakassering

Noen mikroaggresjoner handler om fornektelse av diskriminering. Dersom man sier ifra, kan man høre at man er «overfølsom» eller at «det ikke var ment slik». Det kan også handle om å bli feilkjønnet og deretter få skylden når man påpeker det.

Til slutt finnes situasjoner som skaper utrygghet uten direkte trusler, for eksempel å føle seg redd på et tog når en gruppe stirrer, ler eller kommer nærmere, en påminnelse om at trusselen om trakassering ofte er til stede.

Sammenfattende viser studier at mikroaggresjoner ikke bare er enkeltstående hendelser, men et mønster av erfaringer som mange skeive personer deler. Når denne typen mikroaggresjoner opptrer gjentatte ganger eller i kombinasjon, kunne de kanskje heller kalles «aggresjoner» eller «makroaggresjoner». 

Erfaringer påvirker

Disse erfaringene påvirker både individet og relasjonene, noe som er viktig å forstå i samtaler om sex, identitet og samliv.

Nyere forskning fra 2024 viser at mikroaggresjoner mot skeive personer kan ha alvorlige konsekvenser for psykisk helse. Resultatene understreker hvor skadelige disse subtile krenkelsene kan være. Det knyttes blant annet til økt risiko for depresjon, angst, internalisert stigma og traumatiske stressymptomer.

Erfaringer med mikroaggresjoner varierer mye fra person til person. Ulike identiteter (for eksempel bifil, lesbisk, homofil eller trans) kan påvirke både hva slags kommentarer man mottar og hvordan de oppleves. 

Når mikroaggresjoner kombinerer skeiv identitet med andre marginaliserte identitetsmarkører, for eksempel personer med etnisk minoritetsbakgrunn, påvirkes også risiko for depresjon, angst og selvmordstanker.

Enkelte grupper møter mer stigma enn andre, og også kjønn kan påvirke hvordan slike situasjoner utspiller seg. Det betyr at det ikke finnes én fasit for hva som «teller» – det er din opplevelse i din kontekst som er avgjørende.

Verbalisere

Å sette ord på opplevelser med mikroaggresjoner er et første skritt mot å kunne håndtere dem, både i hverdagen og i våre mest intime relasjoner.

Hvis du ønsker det, kan det være nyttig å:

• Sette ord på hva som føltes ubehagelig, enten for deg selv eller med noen du stoler på

• Vurdere om du vil ta det opp med noen av dem i etterkant

• Tenke gjennom hva du trenger for å føle deg trygg i lignende situasjoner fremover

• Husk at dine opplevelser er gyldige, og at du fortjener å bli møtt med respekt, både på jobb og utenfor

Varm hilsen,

Malena

___

Husk at svarene i spalten ikke erstatter individuell seksualomsorg eller medisinsk rådgivning.

For å ivareta anonymiteten er situasjonsbeskrivelsen og navnene endret i denne teksten.

I tilfelle vi ikke mottar tilstrekkelig med leserspørsmål, forbeholder redaksjonen seg retten til å bruke eksempler fra egen arbeidsgruppe eller offentlige kilder for å illustrere de temaene som behandles.