Gaahl og romantisk

Det gikk et gisp gjennom black metal-miljøet da Gaahl sto fram som homo. Nå er den beryktete vokalisten også blitt ekstremt romantisk og er forelsket i Robin. – På forrige turné hang han naken og korsfestet på scenen, forteller Gaahl. Homoer i metal-miljøet er nesten like sjeldne som enhjørninger. Da vokalisten i metal-bandet Judas Priest, Rob Halford, kom ut av skapet, sjokkerte det nok enkelte, men de fleste hevet ikke et øyelokk. Men black metal-miljøet er nok hakket vanskeligere enn Judas Priest-fansen. Så da Gaahls homobombe falt i det tyske magasinet Rock Hard i november i fjor, spredte nyheten seg som ild i en knusktørr stavkirke. – Grunnen til at det var i akkurat i det intervjuet jeg snakket om dette, var at journalisten var den første som i det hele tatt turte å spørre. Mange har visst det lenge, men det er et tema mange ikke ville røre, forteller Gaahl når Blikk møter han i Oslo et drøyt halvår etter Rock Hard-oppslaget.Gaahl (34) har gitt ut tolv plater fordelt på en rekke band, som Trelldom, Gaahlskagg, Sigfader, Wardruna og Gorgoroth. Det nye bandet han spiller i heter God Seed. – Hva betyr det for metal-sjangeren at du nå er åpen? – Jeg tror det er sunt for black metal-miljøet at jeg kom ut. Jeg har ikke fått så mye negative reaksjoner faktisk. Ikke som jeg har hørt selv i hvert fall, sier Gaahl og forteller at han har fått mye positiv feedback fra jenter. – Det er spesielt mange lesber som har tatt kontakt. I tillegg er det mange som forteller at de selv har turt å bli mer åpne etter at jeg sto fram.Respekt for Rob Halford Gaahl innser at han er blitt en rollemodell, selv om han ikke har valgt den rollen selv. – Jeg mener det er viktig å ta seg tid til å lytte til mennesker som trenger det. Og jeg tar meg tid til det. – Når opplevde du første gang at du ble tiltrukket av gutter? – For min del har den siden av meg alltid vært visuell. Jeg har alltid vært bevisst på den estetiske tiltrekningen, i hvert fall siden niårsalderen. Det var først i tjueårene at jeg levde det ut første gang. Før den tid levde jeg det ut gjennom å se filmer og kunst. ‘ Vi kommer ikke unna Rob Halfords ut av skapet-historie nå som Gaahl snakker med Blikk om sin egen vei ut. – Jeg vokste opp med Judas Priest siden søsteren min spilte dem. Men det var først mange år senere at jeg tok musikken deres til meg. Judas Priest er noen av de få metal-platene som fortsatt står i platesamlingen min. Ellers har jeg ryddet unna det meste. Rob Halford er den vokalisten jeg har mest respekt for, homo eller ikke. – Har dere møtt hverandre? – Jeg hilste på han i Oslo en gang han spilte med sitt andre band, Halford. Men jeg lot være å gå backstage. Jeg tror ikke jeg hadde klart å si så mye uansett. Som ung gutt i Espedal hadde han ikke tilgang til noe nettverk hvor andre følte som han selv. Ikke plaget det han heller. – Jeg har helt klart blitt påvirket av omgivelsene, og jeg tror ikke jeg kunne vært plassert et annet sted. Jeg tror på skjebnen, og at det var meningen at jeg skulle vokse opp der, sier han og forteller at nærheten han føler til naturen er viktig. – Hvordan var du som barn? – Fryktelig beskjeden. Og det kommer jeg nok alltid til å være, sier han rolig uten fakter og med en myndig selvsikkerhet.Den store kjærligheten – Jeg har alltid vært meg selv og foretrukket mitt eget selskap. Så det er først de siste årene at jeg har levd ut dette. Nå har jeg vært i et fast forhold i over et år, sier han og smiler når han snakker om kjæresten Robin. – Vi møttes på Fincken i Bergen. Det var helt tilfeldig, men jeg bestemte meg for at han skulle jeg ha. – Hva er det med Robin som gjorde at du falt pladask? – Det er egentlig litt underlig. Men han lyste bare opp hele stedet. Jeg tror jeg er ekstremt romantisk. Nei, jeg er ekstremt romantisk, slår Gaahl fast. – Jeg liker godt å bare være oss to. Nyte tilværelsen, spise god mat på en flott restaurant og sånne ting.Voldsdommer og skylapper Selv om han åpen om sin kjærlighet til Robin, er det et stykke igjen før han føler at han tilhører homobevegelsen. – Å tilhøre en bevegelse er ikke noe som er viktig for meg. Men samtidig synes jeg jo at det er rart at noen skal ha så sterke meninger om at andre ikke skal kunne få gifte seg og sånne ting. – Hva synes du om homomiljøet i Bergen? – Miljøet i Bergen er særdeles bra, og det er mye bra folk der, sier Gaahl som er en blitt en myteomspunnet karakter av flere grunner enn sin lave profil med få intervjuer i media. I 2001 ble han dømt til ett års fengsel for legemsfornærmelse i Høyanger. I 2002 fikk han fjorten måneders fengsel for vold og mishandling. Gaahl slapp ut av fengsel i desember 2006. Plusser vi på en dose sataniske rykter, drikking av menneskeblod og hyllest av kirkebranner, er vi straks over i en tabloid drømmesak. – Jeg har egentlig valgt å ta på meg skylapper når det gjelder alle mytene om meg. Jeg leser aldri om meg selv, verken på internett eller i media. Jeg er heller ikke så veldig nysgjerrig på hva som måtte stå om meg.Sterke familiebånd – Trives du som en mytisk figur? – Jeg trives med å være meg selv. Og når det har blitt til en mytisk figur, så er nok ikke det så dumt. Det er med på å skape en avstand til det som er privat. Gaahl er ikke født Gaahl, i virkeligheten heter han Kristian Eivind Espedal. Men han insisterer på at han er begge to like mye. – Gaahl er meg. Og de fleste tiltaler meg med det navnet. Det er ikke noe som er begrenset til scenen eller bandet God Seed. Men det er jo gjennom musikken jeg har blitt mest portrettert. Med et image som satanist på jakt etter kristenmannsblod, er ikke familiekos et naturlig tema i en samtale med Gaahl. Så da snakker vi om familie … – Jeg har veldig god kontakt med familien min og føler meg veldig heldig som har hatt verdens beste foreldre. Vi er en tett knyttet familie, foreldrene mine og søsknene mine. – Har det blitt mye på foreldrene dine? – Jeg vet ikke det … Jeg tror ikke de bryr seg. Det har i hvert fall aldri vært noe tema. Men det er klart, det fantes, og finnes sikkert ennå, homofobi i min familie. Men det blir jo sånn med alt man ikke kjenner på kroppen. Selv har jeg aldri opplevd motstand fra familien min. De har alltid respektert det jeg har gjort. – Ønsker du deg egne barn? – Jeg tror jeg ville blitt altfor overbeskyttende. Men jeg har et veldig sterkt morsinstinkt, sier han og bruker begrepet mor om hennes posisjon i naturen og historien. En som beskytter sine nærmeste. – Selv om jeg ikke får egne barn, er jeg veldig glad i småfolket. Hvis jeg er i en situasjon hvor jeg ikke har mulighet til å trekke meg tilbake til det ensommelige og fjellene, når omgivelsene blir for mye, så er det barn som klarer å få meg ned på jorda igjen. Jeg ser på barn som fjell, på sett og vis.