Ingen fredning av homofober

Hvis vi som ikke risikerer tortur eller fengsling ikke stiller krav til homofober som Buju Banton, hvem skal gjøre det da? Det var riktig å oppfordre til boikott og kreve avlysning av konserten. Vi må tørre å bruke de virkemidlene vi har, skriver Håkon Haugli, leder av Arbeiderpartiets homonettverk, i et svarinnlegg til Skeiv ungdom Oslo og Akershus. Skeiv Ungdoms Stian Antonsen svarer 20. juli på mitt innlegg fra dagen før. Han antyder at det var mer å oppnå ved å arrangere en solidaritetsmarkering enn gjennom å kreve at Buju Bantons konsert skulle avlyses. Men det er ikke noe enten-eller. Vi bør både vise solidaritet med homofile som forfølges og samtidig være kompromissløse i vår motstand mot homofober som Banton.La meg gjenta et par ting: Arbeiderpartiets homonettverk støttet solidaritetsmarkeringen 13. juli. Vi er veldig glade for og imponerte over den jobben Skeiv Ungdom gjorde, og vi samarbeider gjerne ved senere anledninger. Jeg er også 100 % enig med Stian Antonsen i at internasjonalt arbeid må bli en viktig del av det homobevegelsen driver med framover. Det har ikke vært min hensikt å angripe Skeiv Ungdom, men jeg har ønsket meg en prinsipiell diskusjon om virkemidler i homokampen. Jeg er glad for at Stian Antonsen bidrar til en slik debatt.I sitt innlegg tillegger Antonsen meg imidlertid noen meninger som jeg må kommentere. Han skriver: «Dersom krav om å avlyse en konsert skal være det eneste internasjonale bidraget den norske homobevegelsen har til resten av verden er jeg redd vi misbruker ordet «solidaritet», et ord som burde være velkjent for en sosialdemokrat …».Jeg kan berolige. Kompromissløs tydelighet overfor homofober som Buju Banton skal på ingen måte være Arbeiderpartiets eller homonettverkets «eneste bidrag» til internasjonal solidaritet. Jeg tror også jeg forstår hva «solidaritet» betyr og har ingen ønsker om å misbruke ordet.Arbeiderpartiets homonettverk prioriterer det internasjonale arbeidet høyt. Vi etablerte et internasjonalt utvalg for to år siden, og har gjennom sosialistinternasjonalen kontakt med LHBT-nettverk i våre søsterorganisasjoner over hele verden. Vi arrangerte et møte om internasjonale LHBT- og menneskerettigheter i oktober 2005. I etterkant har vi jobbet for å få homorettigheter inn som en integrert del av Norges internasjonale arbeid med menneskerettigheter. Vi markerte motstand mot henrettelser av homofile i Iran i september 2005, bl.a. med konkrete krav til daværende utenriksminister Jan Petersen. I mai i år deltok vi på en internasjonal konferanse mot homofobi i Tyrkia. Det var en nyttig og lærerik konferanse, der vi – dessverre – var alene om å representere Norge. I august følger vi opp med et åpent møte om Tyrkia, der vi vet det forekommer grove menneskerettighetsbrudd. Vi jobber for at homorettigheter skal bli en naturlig del av den dialogen «det offisielle Norge» har med tyrkiske myndigheter. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, som sitter i utenrikskomiteen på Stortinget, deltok i juni på FNs høynivåmåte om hiv/aids. Der snakket hun bl.a. om behovet for åpenhet rundt homoseksualitet og fikk på plass et opprop mot USAs diskriminerende og stigmatiserende visumpraksis. Ved flere andre anledninger, har Anette Trettebergstuen gjort homosak til tema på Stortinget, overfor Utenriksdepartementet og i internasjonale fora. Enormt mye er fortsatt ugjort, og vi har ingen grunn til å være selvtilfredse. Men når det gjelder utfordringen fra Antonsen, er svaret nei. Vår motstand mot Buju Banton, er ikke det eneste bidraget Arbeiderpartiets homonettverk ønsker å gi i kampen for internasjonal homosolidaritet.Når det er sagt, skal vi selvsagt også kreve noe av Buju Banton, og vi må tørre å bruke de virkemidler vi har til vår disposisjon. Gjennom oppfordringer til boikott, ved å gjøre arrangørene oppmerksom på hvem de har med å gjøre, og ved å kreve konserten avlyst, bidrar vi til å bevisstgjøre og legge press på artisten, arrangørene og publikum. Våre krav til Baju Banton burde være at han (1) ber om unnskylding og (2) aldri mer opptrer med sanger som oppfordrer til drap av homofile. Intet mindre. Siden han «på bakgrunn av sin religiøse tro» visstnok er uvillig til å be om unnskyldning, burde vi oppfordre hvert enkelt tenkende menneske til å avstå fra den moralske og økonomiske støtten det er å gå på hans konsert. Det er ikke for mye for langt at personer som støtter kampen for like rettigheter for homofile, avstår fra aktiv støtte til selverklærte homofober. Selvsagt skal vi ikke «kneble», slik Stian Antonsen antyder at jeg mener. Vi skal møte (uakseptable) ytringer med ytringer. Ved å oppfordre til boikott bidrar vi til at enkeltmennesker blir bevisste at de må ta konsekvensen av sine personlige holdninger. Å kreve avlysning av konserten, er et virkemiddel for å få oppmerksomhet, for å legge press på artisten og for å bevisstgjøre konsertpublikumet og arrangøren. Det er uansett ikke Skeiv Ungdom eller Arbeiderpartiets homonettverk som bestemmer hvem som får holde konsert i Oslo. Det er ikke opp til oss å «kneble» noen – uansett hvor mye vi måtte ønske det. Finnes det konserter Skeiv Ungdom ville krevd avlyst? Jeg antar svaret er ja. Eller skal enhver homofob og rasist få spre sitt hat, uavhengig av hvor sterkt budskapet er? Når Skeiv Ungdom avstår fra å kreve avlysning av Bantons konsert – og sågar kritiserer de som gjør det, bl.a. LLH – sier de dessverre indirekte at han ikke er av de aller verste. Han er ille, men ikke så ille at vi vil kreve konserten avlyst. Blant alle ytringsfrihets stemmer, burde våre stemmer bidratt til å presse fram en unnskyldning fra Banton. Det handler ikke om sensur, for det er ikke vår oppgave å sensurere, men om å ta vår egen ytringsfrihet i bruk.Og målet? Buju Banton burde reist fra Norge med en klar tanke i hodet: I Norge har vi nulltoleranse for oppfordringer om å kaste syre på, brenne og drepe homofile. Gjorde han det? Neppe. Håkon Haugli, leder av Arbeiderpartiets homonettverk.