Urix
Ungarns regjering angriper skeive organisasjoner, presse og resten av sivilsamfunnet
Den ungarske regjeringen vil innføre en lov som åpner for å overvåke, begrense og straffe organisasjoner den anser som trusler mot landets suverenitet.
Forslaget anses som en del av Orban-regjeringens angrep på den uavhengige pressen og sivilsamfunnet før valget neste år.
Statsminister Viktor Orban har strammet grepet om domstolene, pressen og sivilsamfunnet siden han kom til makten i 2010.
Det siste forslaget vil gi regjeringen mulighet til å svarteliste organisasjoner som «truer Ungarns suverenitet ved å motta utenlandsk finansiering for å påvirke det offentlige livet».
Strenge restriksjoner
Loven sier at enhver organisasjon som på noe vis truer verdiene som er nedfelt i landets grunnlov, inkludert «ekteskapets forrang, familien og de biologiske kjønn», truer suvereniteten.
Organisasjoner som svartelistes, vil måtte be om tillatelse fra landets økokrim for å kunne ta imot penger fra utlandet.
De vil få bankkontoene jevnlig overvåket, og enhver uautorisert overføring vil returneres om målet med donasjonen blir ansett å være «å påvirke offentligheten».
Om organisasjonene blir tatt for å ta imot utenlandske midler i hemmelighet, vil de måtte betale bøter på 25 ganger så mye som de mottok.
Om organisasjonene ikke betaler boten eller bryter loven flere ganger, kan de bli forbudt.
Loven vil også gi myndighetene tillatelse til å ta seg inn i organisasjoners kontorer for å undersøke dokumenter og elektronisk utstyr.
EU-protest
En myndighet som ble opprettet i fjor, etter sigende for å beskytte landets suverenitet, får i oppgave å komme med forslag til regjeringen om organisasjoner som bør svartelistes.
Myndigheten har allerede gjennomført etterforskninger av forskjellige grupper som er kritiske til regjeringen, blant dem antikorrupsjonsgruppa Transparency International Hungary og Atlatszo, et nettsted som er kjent for undersøkende journalistikk om korrupsjonssaker.
Begge ble ansett som trusler mot landets suverenitet.
EU-kommisjonen har protestert mot loven som førte til opprettelsen av myndigheten. De mener den har potensial til å undergrave EUs demokratiske verdier og grunnleggende rettigheter.
Den nye loven ventes å bli vedtatt, da regjeringspartiet Fidesz har kontroll i nasjonalforsamlingen. EU ventes å igjen komme med kritikk.
I EØS-forhandlinger med Norge
Ungarn og Norge er for tiden i forhandlinger om EØS-midler, og norske myndigheter har tidligere rettet skarp kritikk mot Orban-regjeringens politikk.
Regjeringen innførte i mars forbud mot å markere pride, noe kulturminister Lubna Jaffery (Ap) omtalte som «et angrep på ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og friheten til å være den man er,» i et skriftlig svar til Stortinget.
EØS-midlene er EØS-landenes bidrag for å styrke sivilsamfunn, demokrati og menneskerettigheter i de 15 fattigste EU-landene. I alt er bidraget på 3,268 milliarder euro – nærmere 39 milliarder kroner – til fram til 2027. 97 prosent kommer fra Norge.
– Forsvaret av våre felles verdier er selve kjernen i EØS-midlene, understreket utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin redegjørelse om EU og EØS i Stortinget forrige uke.
(©NTB)
