Mellom før og nå

Den lesbiske kunstneren Jannik Abel er opptatt av forholdet mellom før og nå. Hennes nyeste utstilling som åpner i Galleri 27 lørdag 15. september, har fått tittelen «Where are we now?». Utstillingen består av malerier, silketrykk og fotografier. Noen er figurbaserte, andre er tekstbaserte. Alle hører hjemme i et urbant landskap. I noen av bildene møter vi for eksempel heisekraner i forskjellige størrelser og fasonger. – I Oslo støter man på byggeplasser overalt. Dette er en by i sterk utvikling. Men hver gang jeg ser en byggeplass tenker jeg samtidig at her går noe tapt. Jeg ser oppbygging og nedriving på samme tid, sier Jannik Abel til Blikk. Et annet urbant aspekt ved hennes kunst er de mange innslagene av tekst. Noen ganger står teksten helt alene. Andre ganger er den en del av en større komposisjon. Det er lett å få assosiasjoner til graffitikulturen. – Jeg har vært opptatt av det som ble forbudt før og det som blir forbudt nå. I et av verkene henspiller jeg på den gangen «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe ble forbudt. I et annet viser jeg til et forbud av i dag: Oslo Kommunes nulltoleranse for graffiti. Fra fotball til foto Jannik Abel har kunstutdannelse fra San Fransisco. I utgangspunktet fikk hun et stipend for å spille fotball på laget til University of San Fransisco. Men så begynte hun å studere kunst og etter to år sluttet hun med fotballen. – Det er mange fotografer i slekten min, og det var naturlig å legge hovedvekten på fotografiet under utdannelsen. Men jeg har hele tiden tenkt malerisk og etter at jeg kom tilbake til Norge i 2000, har jeg brukt fotoapparatet kun til å samle idéer og inntrykk. Dette er den første utstillingen hvor fotografiet er tilbake i verkene mine. Jeg bruker både bilder jeg har arvet, som i «While you were gone», og bilder jeg selv har tatt. Bilder fra «før» og bilder fra «nå», forklarer hun. – Kan man merke at du er lesbisk i kunsten din? – Det kommer ikke fram direkte. Mange mener at bildene mine er maskuline, men jeg jobber ikke med direkte referanser til min legning. Det er andre sider av meg selv som er minst like framtredende. At jeg er lesbisk har vel heller en indirekte betydning, som for eksempel at jeg ble værende mye lenger i San Fransisco enn jeg ellers ville ha gjort. Byen har et stort og aktivt lesbemiljø. Jeg bodde midt i Castro og møtte mange interessante mennesker. Det er et sted hvor det normale er unormalt. Det har nok påvirket kunsten min i stor grad.