Fantasirikt og dystopisk

Den skeive koreografen Alan Lucien Øyen vokste opp i smauene på Nordnes og i gangene på Den Nasjonale Scene i Bergen. Faren var påkleder, og unge Alan drømte om å bli instruktør. Koreografen, dramaturgen og regissøren, som er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo, begynte å danse som 16-åring. Karrieren startet hos dansekompaniet Carte Blanche og fortsatte i hans eget kompani, Winter Guests, der teaterelementer stadig blir mer framtredende.

Alan Lucien Øyen er en av de mest spennende stemmene i norsk scenekunst. Han lager dans, teater og skriver sine egne stykker. Etter at koreograflegenden Pina Bausch døde, var han var en av de første til å lage et nytt verk for hennes kompani. Stadig oftere beskrives Øyen som en arvtaker og videreutvikler av danseteatret. For Nasjonalballetten har han laget spektakulære og spesielle verk som Timelapse og The Hamlet Complex.

Skjebner i en ørken av tre 

Det blir fantasirikt og dystopisk når Alan Lucien Øyen igjen smelter dans og teater sammen til slående scenebilder. Filmatisk er et ord som ofte er brukt for å beskrive Øyens kunst, og denne gangen er det den Oscar-vinnende filmkomponisten Alexandre Desplat som lager musikken og Solrey som leder Operaorkestret. 

På Alan Øyen-vis veksler det fra store tablåer til vi brått er tett innpå i en realistisk verden, der skjulte rom og menneskeskjebner kommer til syne. De vi møter, sliter med å forholde seg til samtiden.

– Kravene til det å være menneske blir strengere: Vi skal «gjøre», vi skal «være», og det skal gå fort, være fantastisk og helst til inspirasjon for alle andre. Framtidens dystopier er i ferd med å bli virkelighet, sier Øyen. 

På scenen befinner Nasjonalballettens dansere og skuespillerne seg i et gedigent trelandskap, med scenograf Åsmund Færavaags klare signatur.

«Nothing Personal» har premiere på hovedscenen på Operaen 12. oktober og spilles til 2. november.

Info: Operaen