Vennskap og svik i Stockholm

Spørsmålet stilles av 17 år gamle Amber. Hen er ikke-binær og den ene hovedpersonen i den svenske dokumentarfilmen «Alltid Amber». Vi følger hen og Sebastian, som er transmann, i deres hverdagsliv. I hverandre finner de trygghet, familiebånd og nærhet i en verden som ennå ikke er tilrettelagt for transpersoner.

Unikt innblikk

Å selv kunne definere hvem man er. Det skulle ikke være så mye forlangt

Blikk nr. 6/26 har tema: trans. I sin leder oppfordrer redaktøren til solidaritet.

Filmen er regissert av Lia Hietala som tidligere har laget kortfilmen «Min homosyster», og Hannah Reinikainen Bergenman. En kombinasjon av regissørenes filmopptak, og Amber og Sebastians egne filmsnutter, gir «Alltid Amber» et unikt innblikk i livet til unge skeive som forsøker å finne sin plass i verden. Filmskaperne har fulgt dem gjennom to år. Amber forteller om tankene og følelsene hen gjør seg i hverdagen, om hvordan hen aldri har kjent seg til rette i kjønnet hen er tildelt, og hvordan hen ønsker at framtida skal bli.

Amber går til utredning i for kjønnsinkongruens, og håper å få godkjent behandling og dermed bli den personen hen er. I samtale med helsepersonell får hen vite at mange leger ikke vil behandle transpersoner før de er fylt 30 år, en ventetid som er urimelig lang for 17-åringen. «Hva skulle noen få ut av å vente til jeg er 30?», spør hen.

Det store sviket

Men filmen forteller ikke bare om kampen for å bli seg selv. Vennskap og kjærlighet er også sentralt - og katastrofen som sviket oppleves som, når Sebastian forelsker seg i Charlie, Ambers nære venninne, og blir et par. Ensomheten etter at vennskapet med Sebastian har gått i knas, og Amber som nå må gå gjennom behandlingen alene etter å ha mistet sin nærmeste støttespiller, fører hen inn i nye vanskelige valg. Amber finner etter hvert en venn i ikke-binære Olivera.Til forskjell fra Amber har ikke Olivera noen planer om operasjoner, hen er bekvem i seg selv og egen kropp slik den er: «Hen fikk meg til å tenke at alt bare handler om hvordan jeg ser meg selv, at jeg ikke trenger å tilpasse meg en norm. Jeg fikk være meg selv og det var ok», forteller Amber til QX.se.

Allerede før premieren i Sverige i august, har «Alltid Amber» fått gode anmeldelser. «Den gir oss mange tanker om vår samtid: om utenforskap og ensomhet, om moderne psykiatri stilt opp mot offentlig velferdssystem, om individets syn på seg selv gjennom bilder og fortellinger», skriver det svenske filmnettstedet Point of View.