Meninger
Fremgangen har stoppet opp. Derfor trenger vi Pride
Holdningene til skeive i Norge har sluttet å bli bedre, samtidig som motstanden mot transpersoner og Pride vokser. Svaret er mer synlighet, ikke mindre, skriver Arctic Prides ledelse.
I disse dager markeres Arctic Pride i Tromsø, og mange spør hvorfor vi fortsatt trenger Pride. Vi har felles ekteskapslov, forbud mot konverteringsterapi og regnbueflagg på mange rådhus i landsdelen.
Er ikke kampen vunnet? Fersk forskning og undersøkelser viser dessverre noe annet.
Fremgangen har stoppet opp
Bufdirs store holdningsundersøkelse fra i vår viser at andelen med negative holdninger til lesbiske, homofile og bifile er halvert siden 2008. Men siden 2022 har fremgangen stoppet helt opp.
For transpersoner går det motsatt vei. Andelen som er uenig i at man skal ha rett til å endre juridisk kjønn, er doblet fra 17 prosent i 2017 til 34 prosent i år. Tre av ti sier de ville hatt problemer med det dersom eget barn var trans.
Motstanden rammer synligheten
Samme undersøkelse viser at 45 prosent nå mener Pride tar for stor plass, mot 32 prosent for fire år siden. 28 prosent mener at offentlige myndigheter ikke bør markere Pride.
Noen vil lese dette som et signal om å trappe ned. Men mange skeive har brukt store deler av livet på nettopp det. Å tone seg ned, tilpasse seg og passe på hvor synlige de tør å være.
Vi leser derfor tallene motsatt. Når motstanden retter seg nettopp mot synligheten, vil en tilbaketrekning bli forstått som at motstanden har vunnet.
Frykten er reell
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) fant i 2024 at fire av ti nordmenn hadde sett hets eller hatprat mot skeive det siste året, de fleste på nett.
Da FRI i sommer spurte 1773 skeive hvordan de har det, svarte nesten halvparten at de hadde latt være å gjøre noe det siste året av frykt for reaksjoner.
Det handler om å la være å holde kjæresten i hånden, om å unngå bestemte steder og om å skjule hvem man er på jobben. Og vi har ikke glemt natt til 25. juni 2022, da to mennesker ble drept i et terrorangrep mot det skeive utelivet i Oslo.
Synlighet virker
Forskningen gir også grunn til håp. Ifølge NIM mener 37 prosent av dem som ikke kjenner noen skeive, at kampen for skeives rettigheter har gått for langt.
I befolkningen som helhet er andelen 22 prosent.
Fordommer lever best der folk ikke møter hverandre. Pride skaper møtepunkter, gjør skeive synlige og viser unge som føler seg alene, at de ikke er det.
Hele verden er her
Det er noe symbolsk ved å markere Pride nettopp i Tromsø.
I mørketiden kommer besøkende fra hele verden hit for å se nordlyset. Mange av dem kommer fra land der de kan bli forfulgt, straffet eller drept for hvem de elsker eller hvem de er.
I over 60 land er sex mellom personer av samme kjønn fortsatt straffbart, og i flere av dem kan det gi dødsstraff. Når regnbueflaggene henger i gatene her, ser de at et annet liv er mulig. For noen kan Arctic Pride være første gang de går i et Pride-tog.
Nord-Norge har egne utfordringer
I nord er avstandene store og tilbudene få. Bufdir finner at Finnmark er blant fylkene med flest negative holdninger på flere områder. Skeive samer og skeive i læstadianske og andre religiøse miljøer kan møte motstand fra flere kanter.
Mange av oss som vokste opp i Nord-Norge på 90- og 2000-tallet, husker en tid da det å komme ut ikke føltes som en selvfølge. Noen turte ikke fortelle det til noen. Andre ventet til de hadde flyttet hjemmefra. Mange brukte ungdomsårene på å forsøke å passe inn, i stedet for å være seg selv.
Vi kan være stolte av landsdelen vår og samtidig være ærlige om at det ikke alltid har vært enkelt å være skeiv her. Og det skal ikke være nødvendig å flytte sørover for å finne trygghet, fellesskap eller friheten til å være den man er.
Den europeiske paraplyorganisasjonen ILGA-Europe anbefaler Norge å sørge for spesialiserte helsetjenester for trans- og interkjønnpersoner i alle landsdeler.
I Tromsø har vi et regionalt senter for kjønnsinkongruens ved UNN, som tilbyr utredning, behandling og oppfølging for personer opp til 23 år. Det er et viktig tilbud i nord.
Samtidig må de som trenger hormonell eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling, fortsatt få dette gjennom den nasjonale behandlingstjenesten i Oslo. Det viser hvorfor vi fortsatt må jobbe for gode og tilgjengelige helsetjenester i hele landsdelen.
Tromsø viser vei
Tromsø kommune fortjener ros. Kommunen fikk sin første handlingsplan mot diskriminering av lhbt-personer allerede for perioden 2008-2012.
Dagens plan for 2024-2027 er laget sammen med de skeive organisasjonene og prioriterer det som virker: kunnskap i barnehager og skoler, trygge møteplasser for skeiv ungdom og transpersoner, og bedre kompetanse i helse- og omsorgstjenestene
Dette er ikke symbolpolitikk.
Det er kommunen som møter innbyggerne i barnehagen, på skolen, på helsestasjonen og på sykehjemmet. Loven krever dessuten at offentlige myndigheter arbeider aktivt mot diskriminering. Tromsø viser hvordan det kan gjøres, og vi håper flere kommuner i nord følger etter.
Arbeidslivet må med
Også arbeidsgivere har ansvar for å arbeide aktivt mot diskriminering. Likevel viser en ny Fafo-undersøkelse at Pride-markering på arbeidsplassen er det mest polariserende spørsmålet blant tillitsvalgte i LO-forbundene, med omtrent like mange for som mot.
Her har mange arbeidsplasser en jobb å gjøre.
FRIs regnbuesertifisering er et kurs- og utviklingsprogram som hjelper virksomheter med å bli tryggere for skeive ansatte og kunder.
Vi oppfordrer bedrifter i nord til å ta det i bruk. I en by som lever av å ta imot gjester fra hele verden, er det også god forretning å vise at alle er velkomne.
Jobben er ikke gjort
Pride er ikke en fest for dem som allerede har vunnet. Det er en markering for dem som ser seg over skulderen før de tar kjæresten i hånden, for ungdommen i bygda som ikke kjenner én eneste skeiv, og for transpersonen som leser kommentarfeltene.
Og det er en markering for alle dem som vokste opp i Nord-Norge og ikke turte å være åpne om hvem de var. For dem som husker hvordan det føltes, og som ønsker at neste generasjon skal slippe.
Så lenge skeive i Norge lar frykt styre hverdagen, er ikke jobben gjort. Ingenting er vunnet for alltid, og vi oppfordrer kommuner, fylkeskommuner, arbeidsgivere og alle andre i nord: Heis flagget, møt opp og vis hvor dere står.
Ikke bare når det er enkelt, eller når alle er enige.
Det er nettopp nå det betyr noe.
Happy Pride!
Styret i Arctic Pride AS og Styret i FRI Troms og Finnmark er med-avsendere på innlegget.
