Stockholms hemmelige homoliv

.

Hvordan kunne man møte andre homoseksuelle i en tid da seksuelle relasjoner mellom personer av samme kjønn var ulovlig i Sverige? Og hvor var fristedene for homoseksuelle møter mellom menn?

Den nye utstillingen «Bögar. Mötesplatser i en förbjuden tid» på Hallwylska Museet i Stockholm, tar for seg byens homohistorie fra århundreskiftet 1900, fram til 1944, da homoseksuelle handlinger ble avkriminalisert i Sverige.

«Tørk aldri tårer uten hansker»-forfatter som produsent

Forbudet fram til 1944 gjorde det vanskelig for homofile menn å møte hverandre, og forhindret homofile par å leve åpne liv sammen.

– Det er ikke så lenge siden vi forstod at vår historie er verdt å fortelle. Tidligere har man gjemt vekk og usynliggjort, i mange tilfeller brent brevutvekslinger, slettet spor og til og med forfalsket historien. Derfor er en utstilling som denne så viktig, sier Jonas Gardell.

Forfatteren, mest kjent for «Tørk aldri tårer uten hansker», er medprodusent av utstillingen, sammen med Jon Voss, forlagssjef i det svenske skeive magasinet QX.

– De store positive endringene vi har opplevd de siste tiårene hadde aldri skjedd uten de som i det store og hele tok de første slagene, sier Voss.

– Det er viktig at disse menneskene blir synlige for å inspirere nye mennesker til å våge og ha styrke til å ta på seg den pågående kampen for den enkeltes rett til å leve i frihet og verdighet.

Kunstsamlerens homofile barnebarn

En av utstillingens mest framtredende skikkelser er den homofile mannen Rolf de Maré. Han var barnebarnet til kunstsamleren Wilhelmina von Hallwyls, en av Hallwylska Museets grunnleggere.

Rolf de Maré levde åpent som homofil i tiden da dette var ulovlig eller betraktet som sykelig.

– Museet legger lag på lag med ulike perspektiver som undersøker århundreskiftet 1900. Og det er dette perspektivet vi vil løfte fram. I sitt eie har museet en samling notatbøker, hvor en tidligere museumsansatt har dokumentert graffiti på Stockholms offentlige toaletter, der menn søkte kontakt med menn, et unikt tidsdokument om emnet, sier Heli Haapasalo, museumsdirektør ved Hallwylska.

Nytt menneskesyn

I utstillingen møter vi også tinnstøperen Nils Santesson, som skapte stor debatt da han fikk en dom på ti måneder for homofile handlinger. Straffen ble ansett som streng og bidro til en endring i synet på homofili.

De som ble avslørt som homofile var ensomme. Venner og familie tok ofte avstand, og man kunne bli tvunget til å forlate jobben. Men også «deres egne» kunne bryte kontakten. Å tilbringe tid med noen som har blitt avslørt var en stor risiko.

Samtidig var det også stemmer og talspersoner som argumenterte for at homofili burde ses på som en sykdom og dermed ikke straffes. Noen av dem som var viktige talspersoner for situasjonen til homofile, var redaktøren av Jämtlandsposten, Viktor Hugo Wickström, som skrev om Santesson-saken, og filosofen og forfatteren Pontus Wikner med publikasjonen «Psychological self confessions».

Pluss

Les også:

SKIPSREDERNE

Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen kjøpte sitt første skip i 1909. Nå har Arne Vestbø skrevet bok om verdens første kvinnelige redere som bodde og jobbet sammen i over 60 år.

Møter i byen

Din sosiale og økonomiske status som homofil mann i Stockholm på begynnelsen av 1900-tallet hadde mye å si for muligheten til å møte likesinnede.

Overklassen hadde tilgang til private rom og kunne også ansette sine elskere i forskjellige roller for å dele livet sitt. Menn som Rolf de Maré kunne oppsøke eksklusive sanatorier, kunstnersirkler eller ta turen til mer åpne lokalsamfunn.

For andre, som bodde trangt og manglet private rom, var offentlige pissoarer, parker, badehus og kafémiljøer viktige møteplasser. Det var i årene 1900 til 1944 en ny subkultur dukket opp i Stockholms-distriktet.

Tagging og kontakter

På begynnelsen av 1900-tallet ble Stockholms offentlige toalettene et viktig kontaktområde for homofile menn. Noen toaletter var mer berømte enn andre, for eksempel pissoaret på Vasabron, som ble kalt «Siste forsøket». Veggene var tagget ned med kontaktannonser og kommentarer fra besøkende. Det ble gitt råd, delt erfaringer og skrevet ned advarseler om farlige menn man måtte unngå.

Bengt Claudelin, en tidligere museumsarbeider ved Hallwylska Museet, brukte fritiden til å systematisk dokumentere graffiti og kontaktannonser i de såkalte «Skribleribøkene», som er bevart i Hallwylska Museets arkiver.

Claudelin dokumenterte graffiti i årene 1905-1932. Menn som søkte kontakt på hemmelige møteplasser, ble ofte tatt på fersken og arrestert av politiet. Politiet hadde til og med en spesialavdeling som kjempet mot såkalte «moralforbrytelser». Politifolk fra denne avdelingen patruljerte steder i Stockholm som Nybrokajen, Berzeliiparken, Bern’s salonger, fremfor alt for å gjøre det vanskeligere for homofile å få kontakt.

Ikoniske homofile stjerner

Utstillingen viser også hvordan den homoseksuelle mannen kommer til syne i ulike kunstuttrykk på begynnelsen av 1900-tallet. Mange av verkene som er laget av homofile skapere og kunstnere, regnes som klassikere og store navn i dagens Sverige.

Mange mannlige svenske stjerner innen film, teater og musikklivet var homoseksuelle, som Mauritz Stiller, Hjalmar Bergmann og Karl-Gerhard. I kunstverdenen trekker Hallwylska Museet fram Gösta Adrian Nilsson (GAN) fram, med sitt homoerotiske billedspråk, Eugen Janssons malerier og Nils von Dardels første akvarellskisse til «Den dödende dandyn», et av hans mest kjente kunstverk.

Utstillingen «Bögar. Mötesplatser i en förbjuden tid» står til 31. mars 2022.

Klikk her for å lese mer på Hallwyllska Museets hjemmeside.