Meninger
Når religion trumfer barns rett til trygghet
Ingen unge skal måtte velge mellom sin familie og sin identitet, skriver Ephram St Cloud.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I forrige uke leste jeg i den svenske avisen Expressen om en ung mann, «Rami» (22), som ble kastet ut hjemmefra og klippet ut av familiebilder etter at han fortalte foreldrene at han var forelsket i en gutt – «Simon». Navnene er fiktive, men historien er dessverre altfor virkelig.
Rami vokste opp i et muslimsk hjem og visste tidlig hva foreldrene mente om homofili. Allerede som barn fikk han merke homofobien i praksis. Når Melodifestivalen kom på TV, kunne foreldrene si: «Hvordan kan de vise noe 'sånt'?» før de raskt byttet kanal. Slik ble grunnlaget lagt for at han skulle skamme seg over egne følelser.
Den første store krisen kom i 4. klasse, da moren fant flørtende SMS-er mellom Rami og andre gutter. Han ble dratt med til barnelege og psykolog, som forklarte foreldrene at barns utforskning er normalt. Likevel våget ikke Rami å snakke om sine «forbudte» følelser igjen.
Da han senere opplevde sin første kjærlighetssorg, endte han på psykiatrisk avdeling etter å ha skadet seg selv.
På videregående møtte han Simon. Foreldrene hadde ingen innvendinger mot vennen, helt til faren oppdaget at guttene hadde sovet i samme seng. Da ble Simon utestengt fra hjemmet.
Under en ferietur lot foreldrene Rami være alene hjemme, og Simon kom på besøk. Det guttene ikke visste, var at foreldrene hadde alliert seg med naboer som overvåket Rami og rapporterte tilbake. Kort tid etter fikk Rami beskjed om at Simon måtte forlate leiligheten umiddelbart, ellers ville moren ringe politiet og anklage ham (Simon) for innbrudd.
Konsekvensene lot ikke vente på seg: depresjon, spiseforstyrrelser og panikkanfall. Først med medisiner, profesjonell hjelp og støtte fra Simon og venner klarte Rami å komme seg ut av mørket.
Jeg skulle ønske denne historien var unik. Det er den ikke. Verken i Sverige eller Norge. Skeive ungdommer i religiøse miljøer – med eller uten innvandrerbakgrunn – opplever lignende press, kontroll og skam.
Det Rami beskriver, er etter min mening ren barnemishandling. Ingen god forelder utsetter sitt barn for noen sånt!
Religion ble satt foran barnets beste. Foreldrene tok ikke hensyn til hans trygghet, helse eller verdighet. I tillegg er den typen overvåkning han ble utsatt for – med naboer som rapportører – dypt integritetskrenkende og rett og slett skammelig og utilgivelig.
Jeg mener at man skal elske sine barn uten forbehold.
En god forelder slutter ikke å elske sitt barn fordi at de er skeive. En god forelder bruker ikke religion som unnskyldning for å for å være en dårlige foreldrer.
Homofobi er, på lik linje med rasisme, fullstendig uakseptabel i alle former. Ingen unge skal måtte velge mellom sin familie og sin identitet.
Ingen skal straffes for hvem de elsker.
Ephram St Cloud er et kunstnernavn. Blikk kjenner innsenders identitet.
