Under Oslo Fashion Week ble det i helgen avholdt Norway Fashion Awards hvor bransjens mest innflytelsesrike aktører ble hyllet. Acne Paper-redaktør og tidligere Blikk-journalist, Thomas Persson, ble kåret til tiårets beste motejournalist. På Norway Fashion Awards ble det delt ut priser i en rekke kategorier, og homsene hentet hjem noen av dem. Frisør Eirik Thorsen hos Adam & Eva ble kåret til beste hårstylist og Peter Dundas ble kåret til tiårets designer, og utropt til en av bransjens mest dedikerte. Da redaktør for mote- og livsstilsmagasinet Acne Paper, Thomas Persson, inntok scenen på Ballroom lørdag 19. februar for å ta imot prisen for tiårets beste motejournalist benyttet han anledningen til å takke Blikk og Arne Walderhaug for at han i det hele tatt startet sin journalistiske løpebane som 17-åring. Det hele startet med et besøk i Blikk-redaksjonen.– Jeg kikket meg rundt i redaksjonslokalet og tenkte at «Det er her jeg skal jobbe». Arne Walderhaug ga meg et kamera og et oppdrag om å «dokumentere miljøet» jeg var i, mintes Thomas Persson i et intervju med Blikk i 2007. Miljøet han dokumenterte var hovedstadens klubbmiljø på begynnelsen av 90-tallet hvor han blant annet drev klubben Doris Love Club sammen med Morten Magnus og Kjell Nordström.– Som 17 åring skrev jeg i Blikk og var verdensberømt på London Pub. Jeg savner faktisk den perioden litt. Jeg bodde på 19 kvadrat på St. Hanshaugen, spiste tomatbønner rett fra boksen og veide 50 kilo, hvorav minst en kilo var make-up, minnes han.
Fra Oslo til London
Med tiden fortsatte han skrivekarrieren i blant annet gratisavisa Urban og ungdomsbladet Inside, før turen gikk ut av landet i 2003. Han søkte og kom inn på den prestisjetunge skolen Central Saint Martins College of Art and Design i London der han tok mastergrad i motejournalistikk. Etter to år i London, flyttet Thomas videre til Stockholm i 2005. Samme år møtte han Jonny Johansson i Acne som ga nordmannen muligheten til å starte sitt eget blad. Thomas Perssons visjon for Acne Paper var klar fra dag en.– Et magasin som ikke handler om konsumering, lanseringsjournalistikk eller kjendiskultur, men snarere forteller de personlige historiene. Hvert nummer er temabasert og veksler mellom nåtid og historie. Vi intervjuer både etablerte og uetablerte, unge og gamle. Første nummer kom ut i august 2005, med et opplag på 30 000 eks. Nå distribueres Acne Paper i de største byene i Europa, USA og Asia. Først og fremst i større bladbutikker, kunstgallerier og moteforretninger. Her til lands selges Acne Paper hos Narvesen. – Hele Acne Paper er jo et veldig «meg»-prosjekt uten at det handler om meg som sådan. Jeg liker ikke direkte fokus på meg, det er vel litt derfor jeg valgte journalistikken. Min deltakelse handler mest om resultatet - at det blir akkurat slik jeg vil ha det til slutt. Hvis jeg gjør jobben min bra, så kan jeg kanskje klare å skape drømmer og fantasier for andre. Da har det ikke vært helt meningløst. På en måte har Thomas Persson hatt ord i blodet hele livet. Oldefaren som han er oppkalt etter, var journalist i Herald Tribune.– Mamma visste ikke hva hun skulle kalle meg først, men så ble det Thomas etter Thompson, som er min oldefar, Walter Thompson. Før han kastet seg ut i den store medieverden og fikk sitt eget magasin, laget han også en av Norges første homofanziner, Dispril.– Vi laget en veldig glamorøs fanzine og på den tida var «min ting» transer i New York. Jeg skrev om transer med piercings og platåtreningssko. Det var etter at Thomas hadde kommet hjem fra New York der han hadde landet midt i den store clubkids-bølgen.– Vi hadde fått låne et rom av sjåføren til Givenchy i Brooklyn. Og det første Morten og jeg gjorde, var selvfølgelig å dra på klubben Disco2000 på Limelight. Vi satte oss ned ved siden av en gutt som var skikkelig dressed up, clubkid deluxe og begynte å prate med han. Plutselig står det masse mennesker rundt oss, blant annet en høy, tynn og bitchy homo: «Who are you?». Vi svarte at vi var fra Norge og hadde kommet til New York samme dag. «You came today? And you are sitting here talking to Michael Alig? What planet are you from?», utbrøt den fæle homoen. Jeg hadde verken hørt om Disco2000 eller Michael Alig før og jeg var ikke i New York da Alig tok livet av dealeren sin. Da hadde vi reist hjem for lenge siden og jeg har alibi. Det var etter turen til New York, at ideen om en egen hedonistisk klubbkveld ble født og Doris Love Club så dagens lys på homoklubben Castro i Oslo i 1996. Thomas Persson husker åpningskvelden ennå.– Jeg hadde influensa og høy feber, men kunne ikke motstå lunsj med Brita Møystad Engseth som den gang var redaktør i gratisavisa Urban. Hun spurte «Thomas, hva blir det neste store innen mote de neste ti årene?». Jeg bablet i vei og der og da fikk jeg jobb i Urban. På kvelden åpnet vi Doris Love Club. Fortsatt syk, og jeg hadde lånt en grusom tubekjole. Når jeg ser bildene nå, så ser jeg jo at jeg kunne anstrengt meg litt mer.
Familien som ryggrad
Familien er viktig for Thomas og de dukket også opp på festene Thomas arrangerte.– Bestemor kom på Doris Love Club med sov i ro i ørene. Mamma hadde rosa fjær i håret og jeg kom som Nico. Åpenhet og det å leve livet til maks er respektert hjemme. Til tross for sine mange krumspring i media og i klubblivet så har Thomas Persson alltid vært litt engstelig for verden der ute.– Når jeg tenker på det nå så har faktisk familien min vært ryggraden min. Spesielt fordi jeg ble mobbet i over ti år fra jeg var seks år gammel. – Hvordan har det påvirket deg?– Mobbingen har fått meg til å bli en person som tenker at «jeg kan, jeg duger og jeg er mye bedre». Når du blir så trykket ned at du skjelver i beina hver gang du skal gå ut av døra til skolen, så er det ikke så lett. Men jeg visste jo hele tida at jeg ikke skulle være der jeg var. At jeg skulle bort. – Hva har det betydd for arbeidet ditt at du er homo?– Det preger det veldig mye. Jeg mener, vi har et privilegium. Vi slipper å tenke på barn og ekteskap og den slags forpliktelser. Vi har ikke det presset på oss som andre har. Og det er klart at det gir seg utslag i det jeg gjør. Hadde jeg ikke vært homo, så hadde jeg kanskje brukt livet mitt på noe helt annet. Du kan lære mer om Thomas Persson og Acne Paper-redaktørens karriere som klubbdronning og gogo-danser hvis du slår på Nasjonalgalleriet på NRK2 mandag 21. februar kl 21.30.
