Silje forsøker å skape ord og verk bortenfor boksene: – Vil ikke reduseres

– Jeg representerer aldri en gruppe når jeg skriver. Men konteksten min kan likevel være interessant å snakke om, sier poet og billedkunstner Silje Linge Haaland når Blikk møter henne blant mose, furutrær og geiter et godt stykke inn i skauen på Nesodden. Her leier hun ei lita hytte til skrivestue og atelier. 

Naturen er et gjennomgående motiv i Siljes poesi og kunst, derfor oppleves det også helt naturlig at hun har arbeidssted i denne hytta med store vinduer vendt ut mot skogen. 

– For meg er det veldig viktig å være mye ute og i kontakt med det jeg skriver om. Det er noe jeg har med meg som kunstner, tror jeg, og handler om både nærhet til sted og konkrete rekvisitter til det jeg skriver om. Derfor har jeg mange ulike materialer overalt. 

– Jeg skreiv om hud en periode, om sying og sår, så da kjøpte jeg øvelseshud som kirurgene bruker. En periode skreiv jeg om blikk og øyne, så da har jeg esker med ulike glassøyne. Hytta her er fylt med kassevis av rekvisitter til diktene mine. Av og til blir de materialer til skulpturer etterpå.