Morten skulle bare finne et lager. I stedet skapte han et kunstlaboratorium 

– Jeg har nok fortrengt all den jobben det var å sette dette i stand, sier Morten Viskum, når Blikk møter 61-åringen på det varme kontoret, innerst i hjørnet i tredje etasje i et ellers rått bygg, i hovedsak bestående av betong og mur. 

Med innslagene av samtidskunst, for øyeblikket plassert litt overalt på både gulv og vegger, kunne vi like gjerne ha befunnet oss i en hipsterbydel i Berlin som i en gammel cellulosefabrikk mellom jorder og sped bebyggelse i Øvre Eiker kommune.

– Fortsatt er det litt sånn «klype seg i armen» at det er jeg som har startet og etablert dette stedet. Det skulle jo egentlig ikke være mulig med så få mennesker og så lite penger, fortsetter Morten.

Drømmen