Kanskje det kunne være noen på Metropol?

.

KIM FRIELE ER død, og for å låne en boktittel av Gerd Brantenberg: «Leve Egalias døtre!» Jeg traff Kim første gang på Metropol i 1977 da jeg var 17 år gammel. Kjempenervøs for å bli stoppet i døra, men det gikk fint, og på skjelvende bein vaklet jeg opp noen trappetrinn og kom inn i en ganske lys og hyggelig bar.

Enda mer nervøs kjøpte jeg en halvliter øl og ble stående nær disken ved et bord. Jeg hadde sett etter «noen som kunne passe for meg» i to-tre år, men ikke møtt noen som tittet nysgjerrig tilbake. -Igjen låner jeg fra en tittel, nå fra kontaktspalten i Dagbladet på den tiden. Den liberale avisen hadde små anonyme Bill.mrk. - kontaktannonser, og hver lørdag en hel side med ganske lange gratis inserater under tittelen: «Noen som passer for meg?». Kanskje det kunne være noen på Metropol?

Det var ingen andre jenter eller kvinner i baren på Metropol så vidt jeg kunne se. Det var nesten ingen mennesker der i det hele tatt, en gjeng med fjasete gutter og en de kalte for Bolla, tror jeg, men ingen som var interessante for meg.