Litteratur

– Du blir utrolig ensom av å ikke passe inn

To år etter brakdebuten «Shuggie Bain» er Douglas Stuart klar med ny roman. – Det å være skeiv og samtidig begrenses av fattigdom, endrer alt, sier Stuart, som etterlyser flere bøker om skeive arbeiderklassegutter.

– Hele min verden var en verden i en verden, sier Douglas Stuart.
Publisert

Romanen «Unge Mungo» er en «Romeo og Julie»-fortelling, mener Douglas Stuart selv. Han er på Norgesbesøk som et ledd i turnéen med boka og Blikk møter den travle forfatteren på César i Oslo.

«Unge Mungo» følger den 15 år gamle Mungo Hamilton, som vokser opp i et maskulint og brutalt arbeiderklassemiljø i Glasgow i Skottland i 1992. Her møter protestanten Mungo venn med den jevnaldrende katolikken James. De burde egentlig være fiender, men mot alle odds finner de et etterlengtet vennskap i hverandre, før de etter hvert også forelsker seg.

Mungo jobber hardt for å skjule hvem han egentlig er, at han liker gutter og at han attpåtil har forelsket seg i en katolikk.

– Maskulinitet sto i høy kurs i industriområder og i arbeiderklassemiljøer som det Mungo vokser opp i. Du måtte være tøff og hardtarbeidende, du måtte drikke, sloss, elske fotball, elske kvinner, elske sex, sier Stuart til Blikk.

– Er du litt utenfor den malen, selv som hetero, oppleves det litt suspekt. Så å være skeiv i tillegg ... Det beste du kan håpe på er å være fullstendig usynlig. Problemet er bare at du er så iøynefallende at du aldri kan være usynlig.

Aidsfrykt og fiendtlig politikk

Når vi først møter Mungo, i 1992, er Thatcher-æraen i britisk politikk nettopp over. Men Thatchers politikk påvirket fremdeles mange briters liv – ikke minst skeive. Blant annet den såkalte «Section 28», en lov innført at Thatcher-regjeringen i 1998, som forbød lokale myndigheter å gi økonomisk støtte til institusjoner og organisasjoner som «oppmuntrer til homoseksualitet».

I praksis betydde det blant annet at det ikke var tillatt å gi informasjon om homoseksualitet i skolen eller god informasjon om hiv og aids.

– Section 28 var utrolig undertrykkende. Den legitimerte fordommene i samfunnet rundt meg og undertrykkelsen av unge, homofile mennesker, sier Stuart.

– Oppveksten din som skeiv på den tiden var også preget av frykt for aids. Du hadde en følelse av at du ville møte din undergangen hvis du aksepterte identiteten din som en homofil mann.

En verden i en verden

Som Mungo, opplevde Stuart verden som tydelig avgrenset da han var liten. De få gatene han daglig beveget seg rundt i var hele universet hans.

– Jeg fikk aldri se hvordan de fine familiene hadde det, universitetet, det store kunstmuseet eller homoklubber, ikke før jeg fylte 18 år. Hele min verden var en verden i en verden. Det ville jeg skrive om, og dette er noe av det Mungo opplever i boken. Du blir utrolig ensom av å ikke passe inn, sier Stuart til Blikk.

– Som voksen ser jeg tilbake og skjønner at det selvfølgelig var andre homofile gutter og jenter rundt meg, men vi klarte aldri helt å finne hverandre. Jeg ville skrive «Young Mungo» som en «Romeo og Julie»-historie. Mungo ser ut av vinduet og ser en annen ensom gutt. For selvfølgelig er det andre ensomme gutter der.

Les hele intervjuet med Douglas Stuart i neste nummer av Blikk, som er i salg fra 28. juli.

Powered by Labrador CMS