Juni, Pride, regnbueflagg, «Redd Barna» og nettroll

Innlegget ble først publisert i By Tønsberg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentenes regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Kjære Anne i Redd Barna – du er en hverdagshelt som biter i deg hårreisende, triste og provoserende kommentarer under deres FB innlegg: 

«Alle barn skal være trygge på skolen- også barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet» skrevet på ett innlegg med et regnbueflagg satte nemlig fyr på kommentarfeltet.

Dere nettroll har alt for mye fritid… Virkelig. Og ekstra tåpelig, sårt og jævlig er det når dere går etter en organisasjon som jobber for barns rettigheter: «Boikott Redd Barna», «Redd barna fra Redd Barna», «Boikott Pride, boikott Redd barna og lemlesting av barna!», «Redd» barna fra Pride- hysteriet!»

Legning når det omhandler barn, handler ikke om sex, og dere som hevder at et flagg i skolegården er usunt, sykelig, abnormalt og i visse tilfeller perverst har virkelig misforstått hele greia!

Det handler ikke om sex eller «seksualdrift» på skolene, det handler om identiteten til barna, om retten til å være trygge, akseptert og respektert for hvem de er og hvem de liker eller elsker.

Barna tilbringer over halve dagen fem dager i uken på skolen/SFO og dersom de ikke føler seg akseptert eller trygg i den arenaen, så kan det ødelegge selvfølelsen deres- rett og slett. Det opplevde jeg og det er jeg garantert ikke alene om.

Så kjære nettroll, som virkelig ikke vet hva dere snakker om, ta en pause fra tastaturet deres – la barna føle seg velkomne, akseptert og trygge i skolegården i stedet for å skrive stygge kommentarer under en organisasjon jobber hardt for å bedre livene til barna våre i dette landet.

For noen dager siden var det sommeravslutning på Teie barneskole, og i skolegården vaiet det fine og fargerike flagget. 

Rektor hold en fin tale om gode verdier, viktigheten av mangfold og samholdet på Teie barneskole. Hun nevnte mangfolds-dagen de nylig hadde, og jeg kjente på hvor glad jeg er for at mini går på nettopp den skolen.

Pride-flagget er forresten en ypperlig mulighet til å lære barna deres om mangfold, respekt, medmenneskelighet og nestekjærlighet. 

Bare et tips dersom barnet ditt viser nysgjerrighet for flagget?

«Regnbueflagg i skolegården traumatiserer ikke barna dine. Og det gjør dem verken skeive eller undrende på sitt eget kjønn. I så fall er det ikke på grunn av ett flagg, og da kan det flagget være med på å skape trygghet for et barn som søker støtte og forståelse for dem de er.»

Er ikke det noe du ønsker for ditt barn? Eller er du en av de som tror at konverteringsterapi kan være en løsning?

Heldigvis er det forbudt i Norge, men for bare to, TO år siden var det faktisk lovlig. Det er sjokkerende, og hjerteskjærende. At foreldre traumatiserer og lar andre psykologisk mishandle sitt eget barn i «håp og tro» om at de blir «normale» igjen. Eller hetero da.

Vi kan faktisk ikke endre den vi er og hvem vi elsker. Kan du? Kan du skremmes inn i et partnerskap med det samme kjønn?

Bli fortalt at du er ekkel og «feil» av mennesker som skal bry seg om deg, mennesker du skal føle deg trygg rundt. 

Hvordan kan foreldre eller mennesker generelt la være å heie på barna i Norge, uansett hvem de er, hvordan de identifiserer seg og hvem de blir forelsket i?

«Barn er trygge på skolen UTEN Pride flagg!» 

Da svarer Anne fra Redd Barna: 

«Undersøkelser viser at barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet oftere føler seg ensomme, mange opplever mobbing, vold og hat, og får ikke oppfylt sine grunnleggende rettigheter. 

Vi vet at “jævla homo” er et av de vanligste skjellsordene brukt i norske skolegårder. Da kan det være livsviktig for et barn å oppleve at skolen eller barnehagen har heist regnbueflagget, fordi dette er et tydelig signal om at her er de trygg og akseptert».

Takk Anne, og takk til alle i Redd Barna for den jobben dere gjør.

Jeg har opplevd ubehag og følelsen av uro ved f. eks å skrive kronikker. At jeg tar plass; «nok en gang, der kommer hu». 

For kommentarer og meninger kommer en ikke unna: «Alt for å komme i avisa» eller «Må du være så synlig å gjøre en store greie ut av dette med kronikker» og så videre.

Det skal veldig mye mer for å komme under huden på meg selvsagt (.. heldigvis), men noen ganger mister jeg litt «gnisten» og da er det påminnelser og tilbakemeldinger fra dere andre i miljøet som heier meg frem om hvor viktig synlighet og at «våre stemmer» blir hørt.

Rop ut, del meninger og erfaringer, bygg broer, lytt til de som har noe fornuftig å si, sett ned foten når det trengs, rekk ut en hånd til de som trenger hjelp – men ikke gjem deg eller gjør deg mindre for noen. 

Du er perf akkurat som du er.