Meninger
– Hatparagrafen må styrkes, ikke fjernes
Saken KrFU bruker for å begrunne sitt forslag om å fjerne hatparagrafen er, bevisst eller ubevisst, en argumentasjon for å få hetse funksjonshemmede, skriver leder i Skeive funkiser.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I Blikks sak (referert fra Vårt Land) om at KrFU vil fjerne hatparagrafen, nevnes en tidligere uttalelse fra programkomiteleder i KrFU som trekker fram en finsk høyesterettsdom for hatefulle ytringer mot homofile. La oss se litt nærmere på den dommen.
Tidligere partileder for Kristdemokraterna Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola ble dømt for publiseringen av heftet «Til mann og kvinne skapte han dem».
I teksten beskrives homofili slik: «seksuelle abnormaliteter inkluderer ikke skapelsens gave, men er utviklingsforstyrrelser som kan bli helbredet.) (deseret). Videre: «Hvis homoseksualitet er en utviklingsforstyrrelse, bør det ikke oppmuntres til å praktisere det.» (TV2)
For dette ble de dømt for angrep på en folkegruppe. Men det er en dimensjon her som burde være åpenbar for de fleste funkiser, og som hverken ble domfelt eller tatt opp særlig i media – det funkofobiske språket.
Svært mye skeiv hets inkluderer et syn på funksjonshemming og diagnoser som er nettopp det funkisbevegelsen har kjempet mot i lang tid. «Det er noe galt med deg», «du vet ikke ditt eget beste», «du er syk», «du er gal i hjernen», «du mutilerer en frisk kropp» og mye mer.
Hets mot skeive, spesielt transpersoner, har en klar stigmatisering av psykiske tilstander iboende i seg. (Funkisparaplyen inkluderer psykiske tilstander og disse skal også være beskyttet av diskrimineringsloven). Det baserer seg på den samme umyndiggjøringen og oppfattelsen av funksjonshemming som en «mangel», eller noe som er «galt», eller at vi må beskyttes fra oss selv.
Allikevel blir det nesten aldri snakket om eller trukket fram som et diskriminasjonsgrunnlag. Legg merke til beskrivelsen av Torkel Johannes Bjulands ord; «et klassisk syn på ekteskapet blir dømt som hatefulle ytringer».
Når KrFU bruker nettopp denne saken som begrunnelse for sitt ønske om å fjerne hatparagrafen er det også, bevisst eller ubevisst, en argumentasjon for å få hetse funksjonshemmede.
Det er spesielt viktig å legge merke til i og med at vi vet at hatkrim mot funksjonshemmede er minst anmeldt av alle diskrimineringsgrunnlag, men har høyest oppklaringsprosent. Det tilsier at bare de aller mest åpenbare hendelsene blir anmeldt, og politiet sier selv at det sannsynligvis er svært høye mørketall.
Det er ikke overraskende når så mye funkofobi blir forbigått i stillhet og ikke inkludert i andre diskriminasjonsdomfellelser.
Med forbehold om at vi ikke har gjort gode nok søk, kan vi ikke finne en eneste domfellelse i Norge på både diskriminering mot skeivhet og funksjonshemming. Samtidig vet vi at våre medlemmer opplever det ofte.
Som skeive funkiser opplever vi sammensatt diskriminering. Vi blir ikke diskriminert som skeive eller som funkiser, men som begge samtidig. Hets som fremstiller både funksjonshemming og skeivhet som «mangler» eller noe negativt treffer ekstra hardt for skeive funkiser.
Dette er også sant for alle minoriteter. Svarte skeive blir ikke diskriminert som enten svarte eller skeive. Samiske skeive funkiser blir diskriminert for alle sine identiteter, sammensatt. Det gjør flerminoriteter spesielt utsatt, og også svakere beskyttet. Sammensatt diskriminering blir sjeldent løftet i handlingsplaner eller diskrimineringsvern.
Samtidig med økningen i hets mot skeive, ser vi også en reduksjon av funkisrettigheter. Et større fokus på «hvor mye vi koster», og forslag om dødsalternativer.
Dette er ikke tilfeldig. Angrep på minoriteter og våre rettigheter skjer ikke i et vakuum, og er ikke begrenset til bare en gruppe.
Vi så også alle fra debatten rundt Gaute Skjervø og henleggelsen av ytringene mot ham at det skal svært mye til for å bli dømt for netthets.
Vi ser faktisk eksempler nesten daglig; Marian Hussein vurderer å trekke seg på grunn av hets og trusler, og sier selv; «jeg har blitt spurt om å delta i en del debatter og sagt nei, fordi jeg opplever at det koster for mye» (NRK).
FRIs nyanserte rapport Det føles som om verden går bakover viser at halvparten av skeive har unngått å være skeive i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. Økt innsats mot netthets, og at hatkrim blir prioritert høyere var de to mest avkryssede valgene på spørsmålet «hvilke endringer i samfunnet ville gjort en stor positiv forskjell for skeive?».
Flere av våre mest kjente og kjære transaktivister har trukket seg bort, eller sier de er på vei til å trekke seg tilbake fra offentlige rom på grunn av at ytringsklimaet bare blir hardere. Og våre medlemmer forteller oss oftere at de ikke tør delta på Pride eller andre aktiviteter av frykt for hets og hat.
Vi er enige med KrFU om to ting: hatparagrafen er utydelig og gjør det ikke klart nok hva hatprat er, og at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
Vi er bare svært uenige med konklusjonen KrFU har trukket.
Skeive Funkiser mener derimot at hatparagrafen må styrkes, spesielt på netthets, sammensatt diskriminering og hat rettet mot flerminoriteter.
Det må være en kraftig kunnskapsøkning i det offentlige om sammensatt diskriminering og hvordan minoritetsstress påvirker blant annet tilgang til ytringsfrihet.
Det vil være med på å bidra til et mer mangfoldig ytringsklima, hvor også flerminoriteter får slippe til.
