Meninger
Det er stort behov for egne krisesentre for skeive
– Krisesentre skal være trygge rom. Derfor er det nødvendig å sikre inkluderende tjenester som anerkjenner lhbtq+-personers særskilte behov, skriver forsker Esra Ummak
Det har lenge blitt arbeidet godt med forebygging og håndtering av vold i nære relasjoner , og Norge tilbyr et bredt spekter av spesialiserte tjenester for voldsutsatte.
Når det gjelder partnervold blant LHBTQ+-personer i Norge, viser funnene våre at forekomst av ulike former for partnervold er like høy som blant heterofile.
Les mer: Intimate Partner Violence Victimization and Perpetration among Lesbians, Gays, and Bisexuals.
I tillegg står personer med kryssende identiteter – for eksempel det å være skeiv med innvandrerbakgrunn – overfor særegne sårbarheter som følge av systemiske og strukturelle ulikheter.
LHBTQ+-personer opplever også spesifikke former for partnervold som skiller seg fra det heterofile personer erfarer.
Landet har 42 kommunale krisesentre som gir tjenester til alle, uavhengig av kjønnsidentitet og/eller seksuell orientering. Når det gjelder tjenester knyttet til vold i nære realsjoner og det å søke hjelp, finnes det imidlertid lite forskning i Norge som retter søkelyset mot hvordan det formelle hjelpeapparatet møter skeive og deres erfaringer med å ta kontakt med slike tjenester.
Krisesentre innser selv at de må ta ytterligere grep for å gi bedre støtte skeive.
Flere krisesentre og LHBTQ+-organisasjoner har også etterlyst endringer i det foreslåtte lovverket om krisesentertilbud.
Det nåværende lovutkastet som behandles i Stortinget bygger på – og forsterker ytterligere – et heteronormativt og kjønnsnormativt rammeverk. Loven omtaler eksplisitt menn, kvinner og barn, og pålegger fysisk adskillelse mellom menn og kvinner på krisesentrene.
Både enkelte krisesentre og interesseorganisasjoner for LHBTQ+-personer mener at en mer fleksibel og mindre strengt kjønnssegregerende modell vil kunne gi langt bedre støtte til skeive som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.
Som ikke-binær aktivist og akademiker har jeg arbeidet med voldstematikk i en årrekke. Jeg har blant annet gjennomført de første studiene om mangfoldige voldserfaringer blant LHBTQ+-personer i Norge.
Etter min mening ekskluderer lovpålagt kjønnssegregering i krisesentertilbud ikke bare LHBTQ+-personer. Det forsterker også skadelige stereotypier om maskulinitet og femininitet.
I tillegg kan slike ordninger marginalisere cis-personer som ikke følger normative kjønnsuttrykk.
Kjønnssegregerte krisesentre setter dessuten personer med åpne kjønnsuttrykk i en sårbar posisjon, ettersom deres inkludering ofte avhenger av evnen til å tilpasse seg binære kjønnsnormer.
For eksempel kan transkvinner som oppfattes som «passende» i sitt uttrykk bli tatt imot ved krisesentre for kvinner, mens andre risikerer å bli avvist.
Den kulturelle kompetansen i eksisterende krisesentre når det gjelder støtte til LHBTQ+-overlevere/utsatte for vold må styrkes.
I tillegg er det et presserende behov for egne krisesentertilbud for LHBTQ+-personer i Norge.
Utover innsikten fra eksisterende forskning, finnes det et konkret eksempel fra Danmark, hvor to LHBTQ+-spesifikke krisesentre ble etablert i 2023 for å betjene skeive miljøer.
Disse sentrene har vist positive resultater.
Allerede ved åpningen var etterspørselen større enn kapasiteten, og begge var fullbooket – noe som tydelig viser det store behovet for slike tilbud.
En beboer ved et av disse krisesentrene i Danmark delte sine erfaringer med generelle krisesentre og fortalte at selv om personalet forsøkte å hjelpe etter beste evne, manglet de nødvendig kunnskap for å forstå de spesifikke utfordringene personer med LHBTQ+-identiteter står overfor.
Beboeren forklarte at det spesialiserte krisesenteret hadde den forståelsen og kompetansen som tidligere manglet, noe som gjorde livet betydelig lettere.
Hen uttalte:
«Jeg føler meg virkelig sett og anerkjent, og i tillegg er det andre beboere her jeg kan relatere til. Selv om vi ikke alle har samme LHBTQ+-identitet, finnes det likevel en felles tråd vi alle kan kjenne oss igjen i. Vi ønsker alle bare å ha rom til å leve og være den vi er.»
For å sikre inkluderende og effektive tjenester for skeive som har vært utsatt for vold i nære relasjoner, er det avgjørende både å forbedre den kulturelle kompetansen i eksisterende tjenester og etablere egne, LHBTQ+-spesifikke krisesentre som anerkjenner og ivaretar skeives særskilte behov.
