Mats Strandberg-grøsser på Netflix

Forfatteren Mats Strandberg har gitt leserne deilige grøss i bøker som «Fergen» og «Hemmet».

«Fergen», som kom på norsk i oktober 2016, var en heisatur uten like om bord Finlandsfergen Baltic Charisma. På fergen måtte fyll, moro, dans og puling etter hvert vike for vampyrer – og de ble bare flere og flere ettersom timene gikk.

I boka «Hemmet» er åstedet flyttet på land og lagt til et eldrehjem. Bokas hovedperson heter Joel. Han flytter hjem til småbyen han vokste opp i for å ta seg av sin mamma som lider av demens. Joels mamma flytter inn på hjemmet Tallskuggan, hvor Joels barndomsvenninne Nina jobber. Alt er ikke slik det skal være på Tallskuggan og Joel og Nina må slå seg sammen for å redde mamma Monika, og ikke minst hverandre.

Nå har boka «Konferansen» blitt filmatisert og har premiere på Netflix på selveste fredag 13. oktober.

Netflix beskriver filmen som en skrekkomedie, hvor teambuilding, romdeling, en psykotisk Pinocchio og kritikkverdig arbeidskultur fører til en konferanse fra helvete.

Queervampyrer

I anledning den norske utgivelsen av «Fergen» i oktober 2016, møtte Blikk Mats Strandberg for å prate om skeive grøss og skeive horrorforfattere.

– Jeg elsker Clive Barker – og karakteren Dan i «Fergen» har visse likhetstrekk med Barkers Frank fra «Hellraiser», sa Strandberg til Blikk.

Blikks utsendte og Mats Strandberg finner hverandre kjapt når navnet Poppy Z. Brite legges på bordet. Poppy Z. Brite fikk mange skeive fans med boka «Dead Souls» (1992).

– Jeg elsker «Dead Souls», sier Strandberg entusiastisk, og vi utveksler minner om de kule queervampyrene i New Orleans som tar dop og hører på Joy Division.

Vi kommer heller ikke utenom tidligere nevnte Anne Rice med tanke på vampyrer med queerfølelser.

– Anne Rice var stor for meg, spesielt da jeg var yngre. Det var også den tida da jeg virkelig behøvde queerinspirasjon og påvirkning. Jeg hadde aldri tidligere lest noe liknende, sier han om debutboka til Anne Rice, «Interview with the vampire» (1976).

Freddie og Elm Street

Strandberg forteller hvorfor akkurat skrekk- og horrorsjangeren appellerte til ham som ung mann.

– Skrekk har alltid vært en outsidervennlig sjanger. Selv om det skeive ikke nødvendigvis var så tydelig til stede, så forsto «vi» at det snakket til «oss». Det ble litt som et hemmelig håndtrykk, sier han og skjenker seg en stor kopp te. Det er klart for et tilbakeblikk.

– En av de mest skeive skrekkfilmene som noensinne er laget er jo «A Nightmare on Elm Street 2: Freddie’s Revenge» (1985). Den er jo super gay! sier Strandberg og legger til:

– Den ble også laget i ei tid da en åpen skeiv karakter ikke ville blitt godtatt.

I filmen møter vi Jessie, som plages av mareritt hver eneste natt. Virkelighetstro mareritt hvor han plutselig befinner seg i en homoklubb hvor han møter fotballtreneren sin. De to ender opp i dusjen på skolen hvor Jessie går – og takket være Freddie med knivhånden dør fotballtreneren en grusom død. Mye er skrevet om «A Nightmare on Elm Street 2: Freddie’s Revenge» og skeivheten som ligger og ulmer under overflaten. Usynlig for mange, men ikke for skeive, som for eksempel Mats Strandberg.

– Jeg liker at det skeive ikke er så åpenbart. Men det jeg har problemer med i filmer og tv-serier er «queerbaiting». Du vet når man bevisst lokker til seg et skeivt publikum med hint om skeive karakterer eller handling – og så blir det aldri noe av. Det synes jeg er en stygg taktikk.

Skeive vampyrer

Med «Fergen» kastet Strandberg seg over en grøssersjanger han har hatt et tett forhold til siden han var ganske så ung; vampyrer. Her er det viktig å tillegge at Strandbergs vampyrer ikke er stereotype. Ei heller som vampyrene vi møter i tv-serier som «True Blood».

Vampyrene som dukker opp på Baltic Charisma, drives av et begjær og er nær sagt viljeløse – bortsett fra et par utvalgte vampyrer.

– Jeg elsker skrekk og har elsket det fra jeg var liten. En av de beste skrekkbøkene jeg har lest noensinne er «Dark Matter» (2010) av Michelle Paver. Det er en homohistorie som finner sted på Svalbard. Den er så bra, sier Strandberg til Blikk.

– Og så har vi jo boka «Låt den rätte komma in» (2004) av John Ajvide Lindqvist, som også ble filmatisert i 2008. De to barna i historien er queer. Selv elsket jeg filmer som «Fredag den 13» (1980) fordi det alltid var sportsgutta og de populære jentene som ble drept først. De som klarte seg og overlevde, var utskuddene som ingen hadde tro på, sier Mats Strandberg fornøyd.

«Konferansen» har premiere på Netflix fredag 13. oktober.