Hans Heen Sikkeland.

– FRI må jobbe interseksjonelt

Søndag 4. oktober velger landsmøtet i FRI ny leder. Tre kandidater stiller til valg.
«Vår organisasjon styres ikke av hvem som er på toppen, men av hvordan vi tar vare på alle som bidrar hele tida,» skriver valgkomiteens kandidat Hans Heen Sikkeland i denne kronikken.

Publisert Sist oppdatert

«Hva er det vi får til i FRI? Jo, fantastisk mye! Det vet jeg at organisasjonen kommer til å gjøre uansett hvem som blir valgt som leder på søndag. Vår organisasjon styres ikke av hvem som er på toppen, men av hvordan vi tar vare på alle som bidrar hele tida. FRI består av frivilligheten som legges ned i organisasjonen, og blir jeg valgt som leder skal jeg gjøre mitt ytterste for å støtte opp om den. I hele landet.

I 70 år har vi organisert politiske verksteder, arrangert treffsteder, gitt råd og veiledning, lobba for avkriminalisering og rett til selvdefinering, arrangert protestmarsjer som i dag er blitt til folkefestene som vi kaller Prider og veldig mye mer. Mye har forandra seg i og utenfor FRI siden Rolf Løvaas ble valgt til leder i Det Norske Forbund av 48 (DNF-48), i 1950. Jeg skal tørre å påstå, ut fra hans tekster i Fritt Fram (Blikk) og som skjult SMer, at han nok ikke hadde forventa at vi skulle klare å få til så mye som det vi gjør nå i 2020.

Men han drømte om en friere verden for flere enn lesbiske og homofile. Og derfor hadde han nok gleda seg stort over at vi har greid å samle oss om å jobbe for kjønns- og seksualitetsmangfoldet blant oss.

Må jobbe sammen

Bak organisasjonens politikk ser vi at vi får mer til når vi jobber sammen. På landsmøtet i Trondheim i 2004, samme år som Skeiv ungdom ble opprettet, ble det også foreslått en radikalt skeivere politisk plattform. Forslaget falt, men fylkeslagene gikk sammen om å opprette en programkomiè for å lage en mer inkluderende politikk som ble fremmet på landsmøte i Akershus i 2006. Her kom blant annet synliggjøring og støtte til lokale Prider inn sammen med politikk på trans.

Og på landsmøte i Bergen i 2008 kom også transpersoner inn i navnet vårt. Mye av grunnfilosofien vi i dag har er et resultat av en lang prosess, der vi inngår kompromiss og hvor fylkeslagene jobber tett sammen. Dette viser også at politiske diskusjoner og diskusjoner om hvem vi er foregår i hele organisasjonen. Og jeg skal jobbe tett sammen med hvert eneste fylkeslag for å få enda flere saker som er viktig for medlemmene våre.

Lokalpolitisk fokus

Etter å ha vært leder i et fylkeslag lenge har jeg sett viktigheten av å jobbe politisk lokalt. Og blir jeg leder vil jeg gjøre alt jeg kan for å sørge for å bidra til lokalt politisk arbeid, bedre kår og flere prosjekter. Og vi skal også huske at de største rettighetskampene vi har vunnet har blitt vunnet mye fordi vi har hatt tydelige stemmer lokalt som har pushet sine folkevalgte.

Og kanskje tiden er moden for å desentralisere mer av denne makta og øke vårt lokalpolitiske fokus og for å komme nærmere grasrota og frivilligheta. For selv om mange av rettighetskampene er vunnet i lov, så er det der vi bor vi opplever diskriminering og trakassering. Og det er der vi bor at vi skal leve hele, gode liv.

Heldigvis har FRI også hatt diskusjon om organisering før. Vår alles FRI-”mor”, Kim Friele, ble valgt som leder av DNF-48 og deretter ansatt som generalsekretær. Og min gode FRI-”far”, Aasmund Robert Vik, ble valgt inn som leder av landsstyret i DNF-48 og som den gang også fungerte som et sentralstyre. Også her viser vår historie at vi endrer oss, og det kan godt hende at vi finner fremtiden vår i historien vår.

Jeg er et organisasjonsmenneske og jeg har vært med på omorganiseringsprosesser i både FRI og i Oslo kommune. Og sammen med fylkeslagene, ansatte og sentralstyret vil jeg sørge for en ryddig prosess når vi skal se på de mulighetene som nye strukturelle endringer kan gi oss - hvis vi i det hele tatt trenger det.

Favne bredere

De siste sentralstyrene, og ikke minst Ingvild Endestad, har tatt mange, store steg i en god retning. Og vi må anerkjenne at vi er en organisasjon så stor at vi trenger tid. Vi trenger tid til å støtte hverandre. Vi trenger den lille tida vi har etter jobb til å ordne i stand til kafétreff eller skrive søknad. Jeg har respekt for tida. Fortida som nåtida. Men aller mest respekterer jeg den tida alle dere frivillige bruker på å dra FRI fremover.

Jeg håper at vi fortsetter med å favne bredere og favne flere. For å få dette til må vi holde godt på normkritikken vår og rette den mot oss selv. Vi må lytte til de av oss som ikke føler seg velkomne i organisasjonen, og vi må gjøre det vi kan for å møte og speile det mangfoldet samfunnet består av. Derfor må vi skoleres i å jobbe interseksjonelt og fordype oss i antirasisme og i hvordan vi forvalter den makta vi har som organisasjon, tillitsvalgte og ansatt i FRI.

Mestre ikke stresse

Samlet sett har vi erfaringer og kunnskap som drar oss fremover. Denne erfaringen og kunnskapen vil jeg bidra med å sette i prosesser, å skape språk for og hviske inn i korridorer der vi trengs som et ekko. Det er mange saker som en leder av FRI skal jobbe med. Og som leder skal mye mestres og lite skal stresses. Her har jeg nok fordelen med å ha leda både ansatte og frivillige i mange år, både i og utenfor FRI.

Med entusiasme og visjon for FRIs arbeid og med lojalitet og respekt ovenfor FRIs tillitsvalgte, ansatte og frivillige er jeg godt jorda i FRI. Selv om jeg har lang erfaring fra FRI byr dette vervet på mange nye utfordringer. En rekke utfordringer jeg gleder meg til vi tar fatt på, sammen.»

Hans Heen Sikkeland

Powered by Labrador CMS