«Som betalende medlem forventer jeg at noen tar et kollektivt ansvar»

Det er noe som foregår i foreningen FRI.

Siden i høst har vi som medlemmer fått kryptiske beskjeder, samtidig som det opplagt foregår noe som vi medlemmer ikke skal ta del i.

Når siste avgåtte leder sier til Blikk at «Jeg visste det var mye støy og uenigheter i organisasjonen da jeg tok over som leder. Jeg har prøvd så godt jeg kunne, men lederoppgaven har blitt for vanskelig for meg å manøvrere i», forteller det mye.

Konsekvensene av manglende ledelse og informasjon er fort spekulasjoner og frustrasjoner. Da er ikke veien lang før man blir presentert for "sannheten" om hva som “egentlig” foregår i kjelleren på London Pub. Dit går jeg av andre grunner. Foreningen FRI forventer jeg løser sine utfordringer i strukturerte og edru former der folk møtes for å diskutere bredden av skeive utfordringer og løsninger.

Det er sikkert gode grunner til at medlemsmassen ikke skal involveres i det som foregår, og det respekteres. Det som derimot også er tydelig, er at det er noen som ikke klarer å leve opp til tilliten de har fått på vegne av medlemmene.

Det kan virke som det ble lagt et særlig ansvar for å rydde opp på den nye lederen som ble valgt sent i fjor. Men sentralstyret har et kollektivt ansvar for å sikre at Foreningen FRI drives fremover og utvikler seg. Det er mye som tyder på at de som kollegium ikke evner det.

Å lede en slik organisasjon stiller noen krav til å kunne forene vår bevegelse. Det er ikke bare lederen som har tatt på seg dette ansvaret, det har hele styret. Jeg savner sentralstyret når de eneste som kommuniserer er avgåtte ledere.

Som betalende medlem forventer jeg at noen tar et kollektivt ansvar. Klarer ikke sentralstyret, får landsstyret agere. Dette kan ikke fortsette.