Mange ble kjent med 27-år gamle Louis Furnes da hun sjekket inn på Paradise Hotel tidligere i år. Nå som reality-serien er ferdig vil Furnes fortsatt jobbe for å sette fokus på transpersoner og transseksuelle. Lørdag møter du henne på Pride house. Å elske den man vil er en menneskerett. Likevel opplever mange mennesker at miljøet rundt dem mener de harrett til å diskriminere dem og deres kjærlighet. Hvordan oppleves dette, og hva gjøres med holdningene i ulike miljøer? Det er spørsmål som opptar Louis Furnes.– På Pride house vil jeg komme med mine synspunkter på temaet og fremme hva jeg mener om lhbt-rettigheter i dagens samfunn, og hva jeg mener bør gjøres for å forbedre dagens situasjon. Dette er noe jeg er veldig opptatt av fordi jeg selv har opplevd diskriminering og fordommer på kroppen, sier Louis Furnes til Blikk Nett. Kjærlighet på tvers arrangeres av Amnesty Norge, Regionkontor Øst. I tillegg til Louis Furnes kommer aktivist Gerald Sentongo fra Uganda, palestinske Abdu Rawashda fra Skeiv Verden, Håvard Øvergård fra Norsk Idrettsforbund og Luca Dalen Espseth fra Skeiv Ungdom. Sofasamtalen ledes av forfatter og aktivist Guro Sibeko.
Fordommer fra eget miljø
Louis Furnes mener det er viktig å ikke bare fokusere på fordommer som kommer fra det heteronormative samfunnet, og hun synes det er en flott anledning å bruke Pride house til å pirke litt i fordommer som kommer fra eget miljø.– Fordommer finnes over alt, og det er ikke nødvendigvis mer fordommer blant heterofile. Jeg har jo selv vært fordomsfull overfor andre grupper og det er noe jeg har måttet jobbe med meg selv for å bli kvitt. Jeg har lært at det er viktig å møte andre mennesker med et åpent sinn.
– Hvilke fordommer har du møtt i det skeive miljøet?
– For min del, som transseksuell, har jeg opplevd fordommer fra homofile menn og gutter - ikke fra lesbiske. Mange av homsene vil ikke identifisere seg med noen som er feminine. Mange ser også ned på alt som heter gay pride og parader, og er så opptatt av at alt skal være maskulint. Det virker som at de mener at vi som er feminine og litt «over the top» drar dem ned i søla. Det er holdninger jeg har møtt selv flere ganger.
– Er det ekstra tøft nå som du er en offentlig kjent person?
– Jeg var nok et kjent fjes i miljøet i Oslo før Paradise Hotel, men nå etter tv-serien har det blitt ekstra mye oppmerksomhet. Egentlig har jeg bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg kan telle de negative tilbakemeldingene på en hånd. Når det er sagt, så mener jeg også det er viktig å skille mellom det som er ekte og falskt. Eksponeringen fører med seg mye falsk oppmerksomhet. Tv er et utrolig sterkt medium, og da spesielt tv-serier som Paradise Hotel.
– Har du fått reaksjoner fra andre transpersoner?
– Ja, jeg har fått veldig positive reaksjoner. Det er mange som har tatt kontakt med meg via facebook og de forteller at jeg har inspirert dem. Det er vanskelig å si slike ting uten at det høres ut som jeg skryter av meg selv, men jeg har hørt fra andre transpersoner at de ser opp til meg og at jeg har gjort en god jobb. Det er jo egentlig helt surrealistisk å gå fra å være en ukjent person til en som mange ser opp til. Furnes mener hun var «kjerringa mot strømmen» i Paradise Hotel.– Hadde jeg kommet inn for så å bli sparket ut igjen den første uka, så hadde historien vært helt annerledes. Men det skjedde ikke. Jeg klorte meg fast og holdt helt til finaledagen. Det overrasket nok mange. Jeg gikk fra å være en person ingen trodde på til å være en av finalistene. Dermed beviste jeg, ikke bare for meg selv, men for alle, at det går an.
– Det er på grunn av Paradise Hotel at du nå blir invitert til Pride House for å snakke om transrettigheter. Er dette noe du ønsker å engasjere deg i fremover?
– Selvfølgelig. Jeg er selv i en fase hvor jeg forsøker å finne ut hvem jeg er og hva jeg vil. I dagens samfunn vet de fleste nå at det finnes transpersoner, men det er fortsatt tabubelagt. Det at jeg var med i Paradise Hotel har faktisk hatt en betydning. Det brøt en barriere. Det er jeg både stolt av og glad for. Samfunnet i dag er delt opp i menn og kvinner. Det blir ikke lagt til rette for de av oss som føler at vi befinner oss et sted i midtsjiktet. Der har vi en jobb å gjøre.
– Hvem har ansvaret for å ta tak i disse spørsmålene?
– Det må starte i skolen. Da jeg gikk i barneskolen hadde vi omtrent ikke seksualundervisning, bortsett fra å lære hvordan barn blir til. Vi lærte ingenting om homofili for eksempel, før i ungdomsskolen.
Ikke et freakshow
Nylig ble Kim Frieles arkiv over 50 år med homokamp i Norge overlevert til Universitetsbiblioteket i Bergen. Kampen for transrettigheter befinner seg til sammenligning ennå startgropa. Når 50 år med transkamp en gang skal markeres vil Louis Furnes være en av pionerene.– Kampen for transrettigheter må tas på samme måten som homokampen for å få samfunnet til å se oss som medmennesker. Vi er ikke medlemmer i et freakshow. Der har vi fortsatt en vei å gå og jeg vil være en av de som går foran.
– Nå er det jo mange som mener at Paradise Hotel er et freakshow. Hva tenker du om det?
– Ja, det er ikke mange som ser på Paradise Hotel som et seriøst tv-program. Selv ikke jeg gjør det. Det er fest, fyll og sex. Likevel valgte jeg å melde meg på fordi jeg ønsket å ta et standpunkt og vise at jeg som transseksuell også har en plass. Noen vil sikkert mene at trans hører hjemme i et dokumentarprogram på NRK etter klokka ti på kvelden, men ironisk nok så er det faktisk programmer som Paradise Hotel som når ut til flest unge tv-seere, som jo er de som har størst behov for informasjon. De ser jo ikke på dokumentarfilmer på NRK. Responsen fra unge, fra 10 år og oppover, har vært overveldende. Jeg har fått meldinger fra veldig unge på facebook som forteller at de har snakket om trans på skolen etter å ha sett meg på Paradise Hotel. Det må jo være en positiv ting, ikke sant? Kjærlighet på tvers på Pride house innledes med høytlesning av forfatterne Tarald Stein og Arne Garvang. Musiker Sigurd Borge Kristoffersen/Void of Sound spiller.
Kjærlighet på tvers, Pride house, Amalie Skram, kl 12.30, Wergelandsveien 29.
