Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

I forrige uke fikk vi høre at kommunedirektør Jon Steven Hasseldal sendte ut forbud mot å heise regnbueflagg ved Ålesundsskolene under årets markering av Ålesund Pride.

Beslutningen kommer etter at kommuneledelsen har vært i dialog med flere av byens rektorer, som har ønsket seg felles retningslinjer på flaggbruk i kommunen.

Kommunalsjef Hildegunn Pedersen hevder til NRK at å heise regnbueflagget, det mest veletablerte symbolet for skeives rettigheter, kan oppfattes som feigt.

Det er ikke feigt å være den som tør å stå ved den svakeste siden. Det er ikke feigt å vise solidaritet.

Det er feigt å la et så åpenbart brudd på kommunens kjerneverdier bli omtalt som en triviell beslutning. Det er feigt av kommunen å sparke den som ligger nede, og deretter hevde i landsdekkende media at man kan vise støtte til den man sparker, bare man ikke gjør det så folk ser.

Signalet som blir sendt fra kommunehold i denne saken, er at det er ok å støtte Pride så lenge ingen ser det. Vi aksepterer ikke slik feighet fra offentlige ansatte og folkevalgte. Pride skal ikke hysjes ned. Stolthet er ikke feigt. Solidaritet er ikke feigt.

Byen har talt. Den tause majoriteten, de som ikke har sagt noe hverken for eller imot på forhånd, har farget byen i regnbuefarger nå i helgen og uka som har gått.

For oss som nå føler oss angrepet fra kommunehold i vår egen hjemkommune, var det en befrielse å se byens innbyggere vise solidaritet nå i helga.

De videregående skolene har blitt enige om å trosse kommuneledelsens beslutning. Rektor ved Blindheim Skole gikk ut dagen etter at dette ble kjent, og heiste regnbueflagget i protest.

For regnbueflagget står ikke for feighet. Det står for stolthet. Pride! Mot til å være stolte for den vi er, uansett hvem vi er.

Et angrep på Pride er et angrep på mennesker som trenger støtte og beskyttelse.

Det er et kjent faktum at levekårene til skeive er dårligere enn for den øvrige befolkningen. En av tre skeive er ikke tilfreds med sin egen psykiske helse ifølge SSB.

Saken er ikke dradd det minste ut av proporsjoner, selv om ordføreren hevdet det til media. Den viktigste symbolhandlingen som fins, å vise synlig støtte, har blitt tatt bort fra skolene med et pennestrøk.

Skeive skoleelever og elever som har skeive foreldre eller familiemedlemmer, mister en betydelig synlig støtte fra institusjonen de tilbringer tid på hver eneste dag.

Vi lærer disse, de som vi har plikt til å inkludere og beskytte, at de ikke kan regne med støtte fra kommunen de bor i. Ikke engang for noe så enkelt som å være seg selv.

Å lede er vanskelig. Av og til må man ta stilling i en vanskelig situasjon. Vi finner oss ikke i at kommuneledelsen tar standpunkt for den sterkestes rett.

Vi krever at kommuneledelsen går tilbake på sin beslutning, og vi krever en offentlig beklagelse fra kommuneledelsen til byens skeive befolkning. Vi ser fram til resultatet etter at saken er behandlet politisk.