Meninger

«Det finnes hjelp å få for foreldre til transungdom»

«Kontakt oss om du trenger råd, støtte og veiledning etter at ditt barn har kommet ut som trans», skriver representanter for foreldrenettverk i FRI og PKI. «Støttende foreldre utgjør en enorm forskjell for disse ungdommene.»

Publisert Sist oppdatert

Denne publiseringen var i strid med Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Les uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg her Blikk brøt god presseskikk

21.februar 2024 skriver VG om en mor som opplevde en dyp krise da barnet hennes ville begynne med kjønnsbekreftende behandling. Rikshospitalet etterlyser hjelp til foreldre som sliter. Det er klart at det kan være et sjokk for foreldre som får vite at barnet deres sliter med kjønnsdysfori.

Ann-Elin Selbekk, Pasientforeningen for kjønnsinkongruens (PKI).

Selv om det å ha et transkjønna barn er en sann gave og glede i livet, er det ikke alle som klarer å se dette med en gang deres barn kommer ut.

Det finnes heldigvis hjelp og støtte for de som sliter i etterkant av å ha mottatt en slik nyhet.

Den hjelpen finner du imidlertid ikke hos transnegative nettverk som fikk komme til orde i flere VG-artikler denne uka. Den støtten finner du hos oss: FRI har sitt familienettverk, og undergrupper som jobber med og for foreldre til transungdom, og PKI har sitt foreldrenettverk.

Hos oss kan du komme å få råd, støtte og veiledning slik at du kan være en god forelder som ser og støtter ditt barn.

Hos oss kan du få en skulder å gråte på, et sted å fortelle om det du er redd for. Du får også nøytral informasjon om hva ditt barn har rett på, og hva slags eventuell kjønnsbekreftende behandling som kan være aktuell nå – eller i fremtiden.

Eva M. Solem, Familienettverket i FRI.

Vi er mange foreldre som har vært der denne moren har vært. Vi vet at det kan være tøft og det er nettopp derfor vi har lagd rom for foresatte som vil hjelpe andre og støtte.

Vi skulle ønske hun hadde tatt kontakt med oss i stedet for de som har fått henne til å tro at hun må sørge over å ha et barn som vil være seg selv.

Da kunne vi ha fortalt henne at man ikke blir smittet av trans, eller påvirket av Dr. Phil til å bli det.

Vi kunne ha fortalt henne at det er mulig å elske barnet sitt, fortsatt, uavhengig av navn og pronomen.

Vi kunne fortalt henne at det som er verd å gråte over på kjøkkenet, er ungdommene som er redde for at foreldrene skal begå selvmord fordi de har fortalt dem at de er trans.

Vi skulle ønske sønnen til Isabell hadde møtt mer kjærlighet da han fortalte verden hvem han er.

Kristin Evina Øhrn Fredwall, Foreldre til Transungdom i Sør.

Vi skulle ønske han kunne dra hjem og møte like mye støtte nå som før.

Vi håper han aldri gjemmer bort den han er.

Det å være trans er ikke noe negativt, galt eller sykt. Det kan ikke fjernes og det skal vi være glade for.

Nylig kom det ut en undersøkelse fra USA med over 92 000 respondenter. Den foreløpige analysen viser at 94 prosent enten var mye mer fornøyd med livet eller litt mer fornøyd med livet sitt når de kunne leve i tråd med identiteten sin. Hele 98 prosent var mer fornøyd eller litt mer fornøyd med livet sitt etter å ha fått hormonell behandling.

Det beste du kan gjøre for ditt barn er å elske det.

Majoriteten av transkids er fortsatt trans etter 5 år

Behandling funker også for de under 18

Sosial transisjoner er helt reversibel, det er klær, hår, nytt navn og pronomen.

Støttende foreldre gir god psykisk helse

Det finnes informasjon og god støtte til foresatte, men det stemmer som Nasjonal behandlingstjeneste på Rikshospitalet sier til VG at den ikke finnes hos dem eller hos trans-negative aktører.

Vi mener hverken Nasjonal behandlingstjeneste eller organisasjoner som benekter at transmennesker eksisterer har det som skal til for å gi transfolk gode levekår.

Du derimot, som forelder, har det som skal til for å gi ditt barn et godt liv.

Fra et menneskerettighetsperspektiv, der man anser kjønnsmangfold som en normal og forventet variasjon i det bredere mangfold av menneskelige erfaringer, er det en ungdoms rettighet å delta i avgjørelser om egen helse og eget liv, inkludert tilgang til helsetjenester (

Nåværende kunnskap viser at det å være trans, eller på andre måter representere kjønnsmangfoldet i samfunnet, ikke er tegn på psykisk uhelse, og at å klassifisere det som det, kan forårsake enormt stigma.

Helsedirektoratets anbefaling om et desentralisert helsetilbud til transpersoner blir ikke fulgt. Vi gleder oss over hver snor som blir klippet til nye regionale sentre for kjønnsinkongruens, men undrer oss over at elefanten i rommet ikke blir nevnt i åpningstalene:

Samtaler, stemmetrening og hjelpemidler kan være nok for noen, men ikke alle. Mulighet for oppstart av pubertetsutsettende behandling, og videre behandling med hormoner, vil være nødvendig for å tilby et godt, desentralisert helsetilbud.

· Siden februar 2023 har mange transungdommer stått uten behandlingstilbud. Da Dr. Esben Esther Pirelli Benestad ble fratatt retten til å praktisere som lege, mistet flere muligheten til å fortsette allerede påbegynt kjønnsbekreftende behandling.

· Transungdom har møtt rungende nei til hjelp hos fastleger som er redde for å bli utsatt for det samme som Pirelli Benestad dersom de hjelper transpersoner. Ingen andre enn frivillige organisasjoner (og HKS for de som bor sentralt) har forsøkt å ivareta pasientene etter Benestad.

Det er mangelen på tilgang til nødvendig behandling, og negative holdninger til transpersoner i samfunnet, som får foreldre til transungdom til å gråte.

Støttende foreldre utgjør en enorm forskjell for disse ungdommene.

Det finnes flere organisasjoner som tilbyr grupper for foreldre av barn og unge med kjønnsinkongruens,

PKI Pasientforeningen for kjønnsinkongruens, Familienettverket i FRI og Foreldre til transungdom i Sør har tilbud til foreldre både gjennom månedlige nettmøter med foreldre fra hele landet, med lokale treff og familieleirer.

Vi håper foreldre til transungdom finner våre nettverk.

Å være en trygg støtte for ungdom med kjønnsinkongruens kan være å bruke riktig pronomen og navn. Det kan være å si med ord eller vise med tilstedeværelse at du fortsatt er glad i ungdommen din akkurat som hen er. Det trenger ikke være mer, men det kan likevel redde liv.

Hvis du vil lese mer finner du info her.

Powered by Labrador CMS