Skeivt kulturår

Kortfilm med sterk historie

Historien om Henki Hauge Karlsen, og kampen hans som hiv-positiv stilles ut på Fredrikstad museum.

Østfoldmuseet - Fredrikstad museum har fått laget en kort men viktig film om Henki Hauge Karlsen (1957-1988). Henki Hauge Karlsen var den første i Norge som sto fram som hiv-positiv. Videoen er laget i anledning Skeivt kulturår og Østfoldmuseenes satsing på skeiv kulturformidling.
Østfoldmuseet - Fredrikstad museum har fått laget en kort men viktig film om Henki Hauge Karlsen (1957-1988). Henki Hauge Karlsen var den første i Norge som sto fram som hiv-positiv. Videoen er laget i anledning Skeivt kulturår og Østfoldmuseenes satsing på skeiv kulturformidling.
Publisert Sist oppdatert

Mossingen Henki Hauge Karlsen ble midt på 80-tallet kjent fordi han tok arbeidsgiveren sin til retten. Henki Hauge Karlsen arbeidet som bartender og servitør på en restaurant i Fredrikstad da han informerte ledelsen om at han var hiv-positiv. De reagerte med å gi ham sparken. Hauge Karlsens kamp for å få oppsigelsen kjent ugyldig, er en viktig del av norsk aids-historie og norsk arbeidslivs-historie.

Østfoldmuseet - Fredrikstad museum holder til i de gamle lagerbygningene som en gang huset utstyret til soldatene og offiserene som dominerte livet i Gamlebyen i Fredrikstad.

Siste tilskudd til Fredrikstad museums video-portretter av markante mennesker, som enten har preget byen Fredrikstad eller dratt ut fra Fredrikstad for å prege verden, er et portrett av mossingen Henki Hauge Karlsen.

– På grunn av Skeivt kulturår fikk dette en aktualitet, men vi har jobbet for å få vist fram historien til Henki Hauge Karlsen en stund, sier formidler ved Østfoldmuseene - Fredrikstad museum, Irene Almkvist Ellingsen til Blikk.

– Vi har et mål om å få historien hans innlemmet også i den faste samlingen vår.

Hele landet så på

Historien om Henki Hauge Karlsen er historien om en mann som ble kjent fordi han ikke fant seg i urett. Tiden er midt på 80-tallet, aids er det store spøkelset, og homofile menn er de som er mest utsatt.

Da Hauge Karlsen får vite at han er hiv-positiv, forteller han det til arbeidsgiveren, som altså svarer med å si ham opp. Henki Karlsen mener hiv-smitte er ugyldig som oppsigelsesgrunn, og går til rettsak. Målet til Hauge Karlsen var aldri å bli den første som sto offentlig fram som hiv-positiv i Norge, men da media grep fatt i saken hans, ble det en kamp for rettigheter.

I tre år fulgte nordmenn Hauge Karlsens kamp, før han endelig vant i Høyesterett. Da var Hauge Karlsen selv blitt veldig syk, og han døde tre måneder etter rettsavsigelsen.

Pedagogisk, enkel og kraftfull

I filmen, som er fem seks minutter lang, møter den besøkende veldig mange sider av det norske samfunnet og av tidsånden mot slutten av 1980-tallet, samlet i brennpunktet Henki Hauge Karlsen.

Men de møter også Henki Hauge Karlsen selv. Videoen om ham og saken hans projiseres på tre vegger samtidig, og gjør sterkt inntrykk. Uten store grep eller massiv klipping og støy, formidles fortellingen om en mann med rak rygg og rettferdighetssans.

Vi ser Hauge Karlsen i debattprogrammer om hiv på tv, i rettssalen under forhandlingene og i samtale med advokaten sin, Tor Erling Staff.

Da sjampanjen endelig kan sprettes etter tre år i rettssystemet, er Hauge Karlsen for syk til å nyte den. Samfunnet som helhet har derimot frisknet litt til.

Info: ostfoldmuseene.no

Powered by Labrador CMS