I sin mest selvbiografiske roman, «Kris» (1934), skildrer Karin Boye kjærligheten mellom to kvinner eksplisitt.

En tørst etter kvinner

En av Nordens mest berømte diktere forelsket seg i en ung ukjent jødisk kvinne i Berlin. Kjærlighetshistorien deres er både vakker og tragisk.

Publisert Sist oppdatert

DU MIN FÖRTVIVLAN och min kraft,
du tog allt eget liv jag haft,
och därför att du krävde allt
gav du tillbaka tusenfalt.

Dette er den svenske lyrikeren Karin Boyes korte, enkle dikt som hun tilegner sin tyske kjæreste og samboer Margot Hanel. De treffer hverandre i Berlin i 1932 og forelsker seg i hverandre. Karin er på den tiden 32 år og elleve år eldre enn Margot. Hun har lenge hatt et savn og en lengsel etter et stabilt og uforbeholdent kjærlighets- forhold. Og det er nettopp dette hun finner hos Margot.

Men Karin er fremdeles gift med økonomen Leif Björk, selv om deres korte ekteskap er i ferd med å avsluttes. På dette tidspunktet er Karin en renommert forfatter med tre diktsamlinger og en roman på samvittigheten. Margot på sin side, er relativt ulevd, uten nevneverdig kulturell kapital eller formell skolering. Kan et slikt forhold vare?

Karin har i årene før de møtes slitt med eksistensiell angst og depresjon. Det er av den grunn hun bestemmer seg for å søke tilflukt i Berlin. Her begynner hun i psykoanalyse hos doktor Walter Schindler. Dypt deprimert håper hun at han kan kurere henne for det hun selv betegner som «en tørst etter kvinner». Hennes dragning mot sitt eget kjønn innebærer dessuten en erkjennelse av at hun i sitt hjemlige miljø ikke åpent kan velge sin livspartner.

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digital
1 måned

1,-

KJØP

Digital
12 måneder

699,-

KJØP

Digital + Magasin 12 måneder

798,-

KJØP

Powered by Labrador CMS