Musikk
Ramón bytter ut melankolien med fest: – Sommeren er min sesong
Nå vil Ramón ha publikum til å danse med seg i en sommer fylt av latter og sol og nostalgi.
Ramón slo gjennom med sår, bånn ærlig pop i sanger som «Ok, jeg lover», fulgt av debutalbumet «Så klart det gjør vondt» fra 2022 og oppvekstskildringen «Torres Tivoli» fra 2024.
Men nå er det sommer, og han vil feste og ha det gøy – og har laget sommermusikk som matcher, forteller Ramón over en mocktail under palmetrærne på Kongen Marina i Oslo.
– Jeg elsker å ha det gøy! Sommeren er min sesong. Nå vil jeg vise den siden av personligheten min, mer enn å fortelle personlige historier.
Til Syden
I varme og solfylte maidager slipper Ramón tredjealbumet «Ramuelo». Men han måtte dra til Gran Canaria for å skrive sangene.
– Vi startet plateprosjektet i fjor sommer, men det var vanskelig å fortsette da det ble høst. Da merket jeg at jeg begynte å skrive trist. Når bladene faller av trærne, blir tekstene mine mer dempet, rolige, personlige og ja, melankolske, medgir han.
– Jeg har en linje i en av låtene mine som går slik: «Jeg har det best fra juli til august». Jeg tror jeg hadde kost meg med sommer hele året. Derfor dro vi til Syden, det er løsningen på det meste for meg, ler Ramón, som tror mange nordmenn vil kjenne seg igjen i årstidsvariasjoner i humøret.
Albumet starter med lyden av insekter som summer og fuglesang, tatt opp på «Granca», fulgt av låttitler som «Vi skal aldri gå hjem før soloppgang» med lyden av glade sommermennesker. Likevel avslutter han albumet med en nedpå låt om hvordan han gjemmer tårene i regnvær, kalt «Pøsregn».
– Tre sommermåneder går raskt, når august kommer er det nesten en liten sorg. Så den måtte med.
Nostalgisommer
Ramón lot seg inspirere av 2000-tallsmusikk, litt spanske rytmer og et mer organisk lydbilde enn han var vant til. Han jobbet med låtene sammen med to av musikerne i livebandet, pianist Svenning Veiseth og gitarist Jens Idsøe Andersen.
– Tanken med albumet var at jeg skulle ta fram alle mine sommeropplevelser, og hvordan jeg har brukt musikk gjennom sommerne. Jeg pleide å få en «Hits for Kids»-plate hver juni etter at skolen var over. Jeg hørte på den hele tiden og kunne alle låtene på slutten av sommeren. For meg er sommermusikk gjerne knyttet til nostalgi.
Dermed laget han seg en utfordring, medgir han: For hvordan bli valgt til folks spillelister sommerstid, når han selv tyr til nostalgi og ser bakover når sommeren kommer?
– Jeg har et veldig ønske om at albumet skal bli noens spilleliste sommeren 2026. At den blir bakgrunnsmusikken deres i sommer. Det er målet og drømmen, sier Ramón. Og hevder at han ikke har noe imot å være bakgrunnsmusikk som setter stemningen.
God terapi
– Det er jo slik mange bruker musikk! Jeg prøver å ikke ta meg selv og det yrket jeg har valgt, like høytidelig lenger, legger han til med et selvironisk glimt i øyet:
– Før når jeg har vært på Kaffebrenneriet og hørt en av låtene mine, har jeg vært sånn «nå må vi sitte stille i tre minutter og lytte, for den har jeg jobbet hardt med», sier Ramón, og medgir at det har vært sunt for ham å tenke at dette plateprosjektet «bare skulle være gøy».
– Jeg har gravd fram gode følelser – og det var nesten litt vanskeligere for meg enn å bare å ta fram alt det andre jeg har gravd i før. Å skrive dette albumet, teste ut ting, ha det gøy – og le – i studio har vært en annen form for terapi for meg. Det har vært en fin personlig utvikling.
Danseutfordring
Han tar med seg låtene fra det nye albumet ut på sommerens festivalturné og sier han vil utfordre publikummet sitt til å danse med – sammen med ham og danserne han tar med seg ut på tur.
– Jeg elsker å danse, og nå håper jeg at folk foran scenen vil være med og danse – og ikke bare synge med, slik de har pleid å gjøre. Det beste jeg vet er når jeg ser folk slipper seg løs og blir overbevist.
Ramón røper at han tidlig hadde lyst til å bli musikalartist, før han forelsket seg i låtskriving og det å synge.
– Det førte til at jeg mistet litt av performer-delen av meg. For fire år siden ba jeg en av mine beste venner, som er danser, om å lære meg opp. Da forelsket jeg meg helt i det å danse. Jeg har gått fra å være stiv stokk til en som respekterer hvilken kunst det er. Jeg har bare fått ros for at jeg prøver, og at jeg tar det på alvor, sier sangeren og medgir at det kan være sårbart å danse i offentlighet.
– Det gjelder å legge skammen til side. Stort sett er folk fine. De som ler, er usikre. Jeg vokste opp i Spania de første fem årene av livet, og der var det mye armer og bein og høye stemmer – man måtte rope høyt for å bli hørt. At jeg lærte meg å kjempe om oppmerksomheten har jeg nytte av i jobben min i dag.
(©NTB)
