I skyggen av den gule stjerne

15. januar flytter det nye Holocaustsenteret inn i Quislings gamle bolig, Villa Grande, på Bygdøy. Kritikerne er redde for at både senterets navn og vedtekter signaliserer en stor avstand til andre krigsofre enn jødene; homofile, sigøynere og politiske fanger. I snart 60 år har Villa Grande stått som et symbol på skam og svik. Huset ble brukt som privatbolig for Maria og Vidkun Quisling fra 1941 til 1945, men fungerte også som kontor og representasjonslokaler. Den beryktede villaen på Bygdøy i Oslo skal nå huse det nye Senter for studier av Holocaust og livssynminoriteters stilling i Norge (HL-senteret) og også romme en permanent utstilling over de norske jødenes skjebne under krigen. HL-senteret er en selvstendig stiftelse og skal samarbeide faglig med universitetet i Oslo vil. I første omgang har Stortinget satt av 40 millioner kroner, og rentene av disse midlene skal finansiere senteret. Forskning, museum og opplevelsessenter vil være hovedelementene. Jens Stoltenberg, som var statsminister da Stortinget vedtok at HL-senteret skulle legges til Villa Grande, understreket den gang hvor viktig et slikt senter er for kommende generasjoner, som et bidrag til nettopp respekt og toleranse overfor minoriteter i dagens samfunn. Men stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland (SV) er nå kritisk til at navnet og HL-senterets vedtekter signaliserer stor avstand til krigens andre ofre som sigøynere, politiske fanger samt homofile og lesbiske. Langeland mener at det er utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sitt ansvar å åpne opp for et mer inkluderende fagmiljø i det nye senteret i Villa Grande. – Vi vil ikke bestride at jødene led det største kollektive tapet under 2. verdenskrig. Men det er ikke rett å fortie de andre ofrene, sier Langeland til Blikk. Han har skrevet til statsråd Clemet og bedt henne svare på om det planlegges et eget senter for de andre gruppene, eller om HL-senteret skal inkludere dem i fagmiljøet. – Opprettelsen av et senter som kun skal ivareta én av gruppene, synliggjør nettopp på en sårende måte fraværet av de andre offergruppene, påpeker Langeland. I 2001 inviterte Holocaustsenteret ulike minoritetsorganisasjoner til et møte og tilbød dem kontorer i Villa Grande. Blant disse var LLH og Antirasistisk senter. Begge organisasjonene takket nei til tilbudet. – Den gangen ønsket vi å finne ut om vi kunne få til et helt hus med ulike minoritetsgrupper, sier Katusha Otter Nilsen, prosjektkoordinator ved HL-senteret. Men LLH lå da i forhandlinger om andre lokaler, og Antirasistisk senter ønsket å forbli på Grønland. – Nå jobber vi med å utvikle den permanente utstillingen. Først og fremst må vi få på plass jødenes historie og sette denne inn i et europeisk perspektiv, sier Otter Nilsen. – Men det er også avgjørende at andre kommer inn. Her er homofile en selvsagt gruppe. Noen egen utstilling om fangene som bar den rosa trekanten blir det ikke, men de kommer til å være representert som en del av den permanente utstillingen. Selv om vi kun kjenner til enkelte tilfeller der norske menn ble dømt for usedelig omgang med andre menn, så var det jo snakk om et utryddelsesinferno, fortsetter Otter Nilsen. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H) har svart Langeland at deportasjonen av norske jøder til Auschwitz i 1942-43 utgjør det faglige og pedagogiske utgangspunktet for både forskningen og formidlingen i Villa Grande. I brevet sier statsråden at «jødepolitikken vil bli behandlet i sammenheng med forfølgelsen av andre grupper som ble utsondret og drept på bakgrunn av politiske og biologiske kriterier. Undertrykkelsen av nazismens politiske motstandere og de homofile blir tatt opp som en del av forfølgelsen av såkalte asosiale grupper, som satte inn kort tid etter nazistenes maktovertakelse i 1933. Videre vil overgrepene mot handikappede og deportasjonen og massakrene av sigøynerne bli behandlet som en parallell til jødeforfølgelsen.» Fagmiljøet på Villa Grande vil ifølge Clemet ikke behandle overgrepene mot jødene isolert, men sette disse i sammenheng med nazistenes forbrytelser mot andre grupper og plassere dette i en historisk kontekst om folkemord. Men SV-representant Hallgeir H. Langeland er ikke fornøyd med svarene fra Clemet. – Nei, hun svarer ikke på at opprettelsen av ett senter til fortrengsel av andre grupper virker sårende og ekskluderende. Hvorfor skal senteret hete det det heter? Det svarer hun heller ikke på. Og hvorfor dreier forskningen seg om livssynsminoriteter. Hvorfor ikke rett og slett bare minoriteter – punktum, sier Langeland.