Ny NOVA-rapport slår rusalarm

Homsene drikker mest, lesbiske tåler det minst, bifile menn angrer forferdelig, mens skeiv ungdom lærer av dem alle sammen. – De som vanker i homofile og lesbiske miljøer, har gjennomsnittlig dårligere rushelse enn den øvrige befolkningen, sier forsker Bera Mosengsom står bak den nye NOVA-rapporten «Skeive dager 2003 – en rusundersøkelse». NOVA-rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse på initiativ fra Helseutvalget for homofile og Uteseksjonen i Oslo kommune blant 1.100 mennesker som har tilknytning til sammekjønnselskende miljøer i Oslo. Men Bera Moseng forteller at forskningsresultatene ikke er entydig negative. – Majoriteten av sammekjønsseksuelle har ikke flere rusproblemer enn den øvrige befolkningen, men den minoriteten som ruser seg ofte er langt større. Ifølge Mosengs NOVA-rapport er en entydig og avklart homofil identitet faktisk en garanti for en sunn rushelse. – Mennesker som har levd utelukkende som homofile, har en rusbruk i nærheten av den man finner hos majoritetsbefolkningen. Det er ikke nødvendigvis slik at mennesker med udefinerbar eller varierende seksuell legning, er frigjorte. Rusbruken i denne gruppen tyder på betydelige problemer i forhold til identitet, usikkerhet og ambivalens. Homsene drikker mest Ifølge den nye rusundersøkelsen er alkoholbruken blant enkelte grupper mennesker som har sex med eget kjønn, direkte alarmerende. 39 prosent av kvinnene i alderen 50 – 59 år er beruset fire til seks ganger per måned eller mer. Det tilsvarende tallet for kvinner i befolkningen generelt er én prosent. Blant sammekjønnsseksuelle menn er 40 prosent ofte beruset, mens tallet er sju prosent for menn generelt. – Sammekjønnselskende kvinner drikker mindre enn sammekjønnselskende menn, men åtte ganger mer enn heteroseksuelle kvinner og tre ganger mer enn heteroseksuelle menn. Når man tar i betraktning at kvinnekroppen tåler langt mindre alkohol enn mannskroppen, er dette ganske ille. Bifile drikker og angrer Sammenheng mellom seksuell legning og somatisk og psykisk helse er dessuten langt sterkere blant de mannlige enn blant de kvinnene informantene. I et hiv- og aidsperspektiv er det særlig verdt å merke seg at bifile menn, heterofile med visse homofile innslag og så videre, rapporterer å ha mer usikker sex og anger på seksuell omgang i forbindelse med å drikke alkohol enn menn som forstår seg selv som entydig homoseksuelle. Både i et hivpreventivt og alkoholpreventivt perspektiv er dette meget viktige funn. Et ikke-tema Ifølge Moseng er seksuell identitet i alkoholomsorgen et ikke-tema. – Man ser ikke at det er særlige risikofaktorer i forhold til identitet. Sammekjønnsseksuelle behandles som heteroseksuelle i rusomsorgen, selv om det er andre grunner til deres rusproblemer. Faktisk har de fleste i denne gruppen skjult seksuell identitet i forhold til behandlingssituasjonen. Det er problematisk, slår Moseng fast. Verst for unge homoer – Blant ungdom flest er det vanlig at sekstenåringer eksperimenterer med alkohol sammen med andre sekstenåringer i et ungdomsmiljø. Homofil ungdom har ikke denne relative beskyttelsen. Den homofile kulturen er en voksenkultur. Ungdom på vei ut av skapet dras rett inn i en voksen ruskultur og en voksen sexkultur, hvor alt foregår på de voksnes premisser. Når vi vet at en sikker identitet har mye å si i forhold til rushelse, sier det seg selv at unge sammekjønnselskende lett kan få problemer, fastslår Bera Moseng. – I dag har vi en ungdomsdyrkende homofil kultur på de voksnes premisser. Det er en helt kunstig situasjon og vi må skape en egen ungdoms- og tenåringskultur. Unge på søken etter sin egen identitet, trenger arenaer. Slik det er i dag finnes ikke slike. Jeg pleier å si at skolen er den farligste arenaen for unge homofile, med hjemmet som en god nummer to. Les hele intervjuet med Bera Moseng i Blikks aprilnummer.