Fredag 10. februar åpner Nobels Fredssenter utstillingen «I Afghanistan» hvor de prisbelønte fotografene Tim Hetherington og Lynsey Addario for første gang stiller ut sammen. «I Afghanistan» viser forskjellige sider av et land vi har hørt mye om, men som de fleste av oss kjenner lite til, og utstillingen tar oss med til en militær utpost med amerikanske soldater og til afghanske kvinners krevende hverdag. Den amerikanske fotografen Lynsey Addarios fotoserie «Veiled Rebellion» er et nært og personlig møte med kvinneskjebner i et mannsdominert samfunn. Addario har fotografert kvinner i Afghanistan i 11 år og «Veiled Rebellion» er ikke tidligere vist i en utstilling. – For å snakke om fred, må vi også snakke om krig. Vi er opptatt av å løfte frem problematikken Nobels fredsprisvinnere er opptatt av, og det er å skape fred, sier Linda Netland, informasjons- og formidlingssjef ved Nobels Fredssenter til Blikk Nett. – Vi har i lang tid hatt lyst til å løfte frem Afghanistan, fordi det er så aktuelt og fordi vi ofte bare ser den ene siden, krigen. Med denne utstillingen ønsker vi å vise et bredere bilde.
Soldaters intime samhold
Den britiske krigsfotografen Tim Hetheringtons fotoserie «Infidel» gir et sjeldent portrett av maskuliniteten, samholdet og sårbarheten blant amerikanske infanterisoldater. I ni måneder i 2007 bodde Hetherington sammen med soldatene på en utpost i den avsidesliggende Korengaldalen. Soldatene utviklet tette og nære bånd, og man ser en gjeng unge menn som er villig til å gjøre hva som helst for sine medsoldater. Intimiteten i noen av bildene har ført til hevete øyebryn, og i en scene i filmen «Restrepo», som også skal vises, sier en soldat om en kamerat, «Han er en vakker mann - Jeg hadde knullet han hjemme i statene», før han legger han i bakken og lekesloss. Journalist og co-produsent på «Restrepo», Sebastian Junger nærmer seg denne intimiteten i boka «War» hvor han skriver,«I det store og hele fikk det meg til å tenke at når du fratar menn muligheten til å omgås kvinner over en lang periode, og så stopper adrenalinet som følger krigføring, så vil det ikke nødvendigvis bli noe seksuelt, men det blir garantert absurd. Og absurd ble det. Pantomime voldtekter mann på mann og en kamp om dominans, på samme tid som vi så grotesk og innyndende flørting som bare kan foregå på et slikt sted, hvor all annen form for underholdning for lengst er oppbrukt. Det var så hyperseksuelt at kjønn ikke lenger hadde noen betydning.» Bobby, en av soldatene Junger intervjuer, og som portretteres i Hetheringtons fotoserie «Infidel», ble spurt om han i det hele tatt kunne hatt sex med en mann mens han tjenestegjorde og det ikke var en kvinne i sikte. Bobby svarte at det ville vært homo å ikke ha det.«Bobby lanserte en teori om at 'ekte' menn trenger sex, uansett hvilken situasjon de befinner seg i, så det å velge avholdenhet kan bare bety at du ikke er en ekte mann. Hvem du har sex med er langt mindre viktig», skriver Sebastian Junger i «War».
24 timer i Afghanistan
Nobels Fredssenter åpner dørene og inviterer til det ett døgn lange gratisarrangementet «24 timer i Afghanistan» fra fredag 10. februar til lørdag 11. februar kl 18. – Dette gjør vi fordi vi ønsker at så mange som mulig skal få ta del i åpningen. Samtidig benytter vi anledningen til å ta opp en del temaer som ikke vises i utstillingen. «24 timer i Afghanistan» vil finne sted i hele huset og i et stort filmtelt utenfor Nobels Fredssenter, sier Netland til Blikk Nett. På programmet står blant annet Afghanistan for Dummies, Afghan Talks, Afghan Pics, Photography Talk, Afghan Film i samarbeid med Film fra Sør og Oslo Dokumentarkino, boksignering, te-telt, omvisninger natt og dag, barneaktiviteter og mye mer. Blant filmene som vises finner vi tidligere nevnte «Restrepo». Gå heller ikke glipp av dokumentaren «Dancing Boys of Afghanistan» av Najibullah Quraishi.
Gutter som statussymbol
Tradisjonen med dansende gutter, eller bacha bazi (farsi for «å leke med gutter»), har en flere hundre år lang historie i Afghanistan, hovedsakelig i nordområdene. At svært unge gutter danser i tilknytning til ulike arrangement, er antagelig et resultat av den sterkekjønnssegregeringen og de kulturelle rammene for kvinners offentlige opptreden iAfghanistan. Det hersker enighet om at bacha bazi har innslag av både slavehold og prostitusjon. Tradisjonen innebærer antagelig omfattende mannlig seksuelt misbruk og utnyttelse av mindreårige gutter i en sosiokulturell kontekst med stor grad av toleranse for overgrepene. Dansende gutter «eies» normalt av svært innflytelsesrike personer, og anses som en form for statussymbol. Du kan også se filmene «Addicted in Afghanistan» av Jawed Taiman, «Afghan Star» av Havana Marking, «Osama» av Siddiq Barmak, «Afghanistan: Behind Enemy Lines» av Najibullah Quraishi, «Finding Ali» av Pål Hollender og «Aske og Jord» av Atiq Rahimi.
Program og info finner du her:
nobelpeacecenter.org
