Meninger
– Hvorfor lyver Rikshospitalet om kastreringer av transpersoner?
PKI spør hvorfor det ikke får noen konsekvenser for Rikshospitalet at de lyver om egen medisinsk praksis.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Investigate Europe har sett på lovverkene og de medisinske praksisene som i har gjort at flere tusen transpersoner i Europa har blitt presser til å gjennomgå kastrering.
I Norge gir Aleksander Sørlie et ansikt til de nesten 500 norske transpersonene som ble kastrert før «Lov om endring av juridisk kjønn» ble vedtatt i 2016.
Sørli forklarer til Dagsavisen at han, som mange andre, fikk tydelig beskjed om at bare de som ønsker å gjennomgå kastrasjon kan få rett juridisk kjønn og tilgang på kjønnsbekreftende behandling.
Mange pasienter vi i PKI - Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens har vært i kontakt med forteller det samme, nemlig at de har fått tydelig beskjed om at bare de som ønsker kastrasjon er «trans nok» til å få diagnosen som utløser retten til å få kjønnsbekreftende behandling.
Nå Rikshospitalet blir konfrontert med dettes svarer avdelingsleder Kjersti Gulbrandsen at «Sterilisering har aldri vært stilt som en forutsetning for brystkirurgi.»
Det er direkte usant.
Vi i PKI er kjent med mange pasienter som sier at de har fått både eksplisitt og implisitt beskjed om at de må kastrere seg for å få tilgang på annen behandling.
Noen har for eksempel opplevd at time til kastrasjonsinngrep har blitt satt opp før man får tilgang til brystkirurgi. Andre forteller at behandleren helt tydelig har sagt at det å ønske kastrasjon er en forutsetning for å være trans og dermed å få noen helsehjelp i det hele tatt.
Andre igjen, som Kris i den kinoaktuelle filmen «Tre fedre», fikk beskjed om at han uansett hadde blitt infertil av testosteronbehandlingen, noe som er usant.
Dette har ikke bare blitt kommunisert direkte til pasientene, men også offentlig.
I en NRK-artikkel fra 2012 sier daværende avdelingsleder Ira Haraldsen rett ut at hun mener personer som ikke ønsker kastrasjon ikke er transkjønnede, og derfor ikke skal ha noen behandling overhodet.
«– Hvis man ikke ønsker å fjerne de indre kjønnsorganene oppfyller man sannsynligvis ikke kriteriene for å få diagnosen transseksuell, men har andre kjønnsidentitetsutfordringer. Denne typen problemer faller utenfor den gruppen som vi har ansvaret for å utrede og behandle, sier Ira Haraldsen.»
Så hvorfor lyver Rikshospitalet om kasteringer av transpersoner?
Denne artikkelen kom altså i 2012.
Kjersti Gulbrandsen, som sa til Dagsavisen at «Sterilisering har aldri vært stilt som en forutsetning for brystkirurgi», har jobbet ved avdelingen siden 2007.
Skal vi virkelig tro at hun ikke kjente til avdelingens retningslinjer og praksis?
De som motsatte seg dette inngrepet, har ikke bare måttet leve med feil juridisk kjønn, med alt det innebærer. De har også mistet tilgang på helsehjelp.
Dette er i alle høyeste grad tvang.
Kan vi som samfunn akseptere at avdelingsledere ved Oslo universitetssykehus gir usanne opplysninger til offentligheten?
Og det tilsynelatende uten at det får noen konsekvenser?
Transpersoner fortjener å bli lyttet til, trodd på og å få en unnsyding og en oppreisning for den urett vi er utsatt for.
