Meninger
– Hvorfor nekter Vestre å lytte til transfolk?
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) reagerer på helseministerens svar til Rødt, Venstre og SV om et desentralisert helsetilbud.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Transpersoners rettigheter og tilgang til helsehjelp burde være en selvfølge. Men Arbeiderpartiet har som styringsparti utvist lite vilje til å lytte til transfolk, sine støttepartier, eller internasjonale faglige råd.
Partiet som historisk har stått for solidaritet og likhet har blitt merkelig konservativt, mer enn de faktisk konservative partiene. Tidligere helseminister Bent Høie (Høyre) uttalte nylig til Dagsavisen at loven som ga transpersoner rett til selvbestemt juridisk kjønn, uten krav til sterilisering, neppe ville vært mulig å få gjennom i dagens politiske klima.
Det er en rystende erkjennelse. Særlig siden et slikt kastraksjonskrav er et brudd på menneskerettighetene.
Det er også en tydelig anerkjennelse av at det tilbakeslaget transpersoner møter internasjonalt også har kommet til Norge. Det var rapporten «Rett til rett kjønn - Helse til alle kjønn» fra 2015 som tydelig slo fast at Norge burde få en lov for juridisk anerkjennelse av transpersoners identitet.
Rapporten anbefalte også en omfattende desentralisering av helsetilbudet som svar på et meget sentralt funn, nemlig at det gjennom ekspertgruppens arbeid har «blitt tydelig at det er en rekke mangler og utfordringer ved dagens tjenestetilbud. Dette fører til at mange som har rett til helsehjelp tilknyttet kjønnsdysfori, ikke får den helsehjelpen de har behov for og ønsker.»
Manglene og utfordringene er de samme i dag, og det handler om det samme:
Skal vi som samfunn gi transpersoner de samme rettigheter og den samme frihet som andre eller skal vi fortsette å la Rikshospitalet bestemme hvem som er trans nok og hva slags helsehjelp vi trenger?
10 år etter at rapporten «Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn» kom er det fortsatt slik at ikke-binære nektes helsehjelper, ventelistene blir lengre, pasienter tvinges gjennom psykiske utredninger og alt for mange som trenger hjelp får ikke denne hjelpen eller de får den for sent.
Det er oppleves også som Rikshospitalet jakter på annet helsepersonell som forsøker å hjelpe transpersoner.
Som pasientorganisasjon for mennesker med kjønnsinkongruens og den organisasjonen i Norge som representerer flest transpersoner, har Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) ropt ut om faretegnene vi har sett i Norge og internasjonalt i en årrekke.
Det er ikke noe poeng i å ha en kanarifugl i gruven hvis ingen har tenkt å følge med på den.
Selv om stadig flere har fått øynene opp for de grove menneskerettighetsbruddene og innskrenkingene i rettigheter som skjer både i Norge og internasjonalt, fortsetter Arbeiderpartiet å se den andre veien.
Nåværende Helseminister, Jan Christian Vestre (AP) svarer på spørsmål fra Marian Hussein (SV) om den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK) at han har full tillit til at Oslo Universitetssykehus (OUS) behandler pasientene «med god medisinsk praksis og med sykehusets verdier kvalitet, trygghet og respekt som grunnlag.»
OUS sine egne tall viser lengre ventelister, mer feilbehandling, lavere tillit til ansatte og dårligere involvering av pasienter ved denne avdelingen enn noen annen avdeling ved sykehuset.
I en medlemsundersøkelse PKI gjennomførte i 2024/25 svarte 60 prosent av de som hadde gjennomgått kjønnsidentitetsutredning ved OUS at de tok skade av utredningen.
78 prosent opplevde den som krenkende.
Kombinert med tall på hvor mange som svarer at de har opplevd påvirkning til å endre, fornekte eller undertrykke sin kjønnsidentitet, er det hele 51 prosent som svarer at de både har opplevd seg krenket og påvirkning til å endre, fornekte eller undertrykke kjønnsidentiteten sin.
Dette er slik konverteringsterapi blir definert i straffeloven. Om disse tallene er representative driver NBTK ved OUS med mer konverteringsterapi enn helsehjelp.
Tilliten til OUS gjentas i Vestres svar til Grunde Almeland (Venstre) og på nytt i svar til Hege Bae Nyholt (Rødt) som etterlyser den desentraliseringen av helsetilbudet transpersoner har blitt lovet.
Helseministeren mener det er «avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet at den nasjonale behandlingstjenesten fortsatt har en sentral rolle i utredning og behandling av kjønnsinkongruens for alle aldersgrupper.»
Det er skremmende at Vestre sier dette når all kunnskap og erfaring tilsier det motsatte.
Det er helt avgjørende for at dette tilbudet skal bli bedre at det opprettes regionale senter for alle aldergrupper.
Disse må være faglig autonome enheter som får lov til å utrede, sette diagnosen og gi faktisk behandling i form av hormoner og enkel kirurgi.
Det vil være i tråd med både nasjonale og internasjonale retningslinjer.
Det også være i tråd med at transpersoner har blitt lovet desentralisering i over 10 år, LEON-prinsippet , og det faktum at vi aldri har visst mer om hvordan behandling fungerer enn vi vet nå og at det ikke hersker noen faglig tvil om at kjønnsbekreftende behandling er trygg og effektiv behandling.
Men det finnes ikke noen bevis for at OUS’ utredningsmodell gir god helse, snarere tvert imot.
Partier og politikere både til høyre og venstre for Arbeiderpartiet har skjønt det helseministeren nekter å ta innover seg: at Norge har et politisk klima og et nasjonalt helsesystem som er skadelig for transpersoner.
Historisk er det ingenting som tyder på at partiet vil komme godt ut av å stå på institusjonenes side når minoriteter sier fra om diskriminering og menneskerettighetsbrudd.
Det er ikke takket være OUS at kastreringskravet ble opphevet, det er takket være transpersoner og de som lyttet til oss.
Lytt til oss!
Og lytt til fagfolk utenfor Rikshospitalet som står klare til å gi god helsehjelp til transpersoner om de bare får ressursene og Vestre faktisk fratar Riksen eneveldet de nå har på feltet.
