Asias første

Sunil Pant, homoaktivist i Nepal, er på det amerikanske homomagasinet Advocates liste over verdens mest innflytelsesrike homoer i 2008.– Vi må slåss for enkle ting. Retten til å leve. Retten til frihet, sier Sunil Pant til Blikk. For åtte år siden delte han ut kondomer i Kathmandus parker om natta. Nå sitter Sunil Pant i Nepals grunnlovsforsamling som Asias første åpne homofile politiker. Han er leder av lhbt-organisasjonen Blue Diamond Society (BDS) i Nepal. Nepals lesbiske, homofile og transpersoner levde en tilværelse av total usynlighet inntil Sunil Pant kom på banen. Fra 2001 til i dag har organisasjonen hans, Blue Diamond Society, vokst seg til en rettighetsbevegelse som omfatter hele Nepal. Alle større byer har nå sentre der homser, lesber og transpersoner møtes. For to år siden startet LLH og Blue Diamond Society (BDS) et treårig prosjekt finansiert av Norad. Når Blikk treffer han er han på besøk i Norge for tredje gang. De siste åtte årene har han arbeidet for homofile, lesbiske og transpersoner i Nepal, og løpet av denne tida har han ikke hatt en eneste ferie. – Jeg føler ikke at jeg trenger det, for jobben gir meg stor tilfredsstillelse. Jeg blir aldri lei av den, og folk setter pris på resultatene. Jeg ser ikke på det jeg gjør som hardt arbeid, men det tar mye tid siden det er så stort behov for bedring i Nepal. Det var mens han studerte i utlandet at Sunil Pant fant ut av sin egen seksualitet. Da han flyttet tilbake til Nepal, visste han at det fantes mange hivpositive her, og at de fleste ikke fikk informasjon om hvordan de kunne beskytte seg. Da bestemte han seg for å gjøre noe. Elsker Buddhas lære Utstyrt med en håndfull kondomer dro han til en park der han regnet med at homser ville treffes. Her fant han en mennesker uten kunnskap om hvilke rettigheter de hadde eller hvordan de skulle oppnå dem. Han lyttet til historiene deres. Mange hadde aldri gått på skole, hadde ikke noe de kunne kalle «hjem» og mange hadde vært utsatt for overgrep og misbruk hele livet. – For meg ble det vanskelig ikke å gjøre noe. Alle negative opplevelser gjør meg sterk. Kjenner du ikke fattige mennesker, lærer du ikke å bli medfølende. Har du ingen som utfordrer deg, blir du ikke tolerant. Arbeidet lærer meg ikke å hate, og utfordringer gjør at vi som mennesker kan vokse videre. Det er en enkel teori, men vi glemmer den noen ganger siden det er lett å være egoistisk. I buddhismen finnes det praksis for å bli bedre på toleranse og medmenneskelighet. Jeg elsker Buddhas lære. Jeg tenker nesten hver dag på hvordan han var, at han oppga all luksus, mediterte og opplevde stor visdom om frihet fra lidelse. Vi strever med det i dag også. Vi vil alle bli lykkelige, vi vil ikke lide, men på grunn av vår uvitenhet lider vi og påfører også andre lidelse. Homofili er ikke forbudt i Nepal, men undertrykkelsen av lesbiske, homofile og transpersoner er sterk. Mishandling og utstøting fra familien er vanlige reaksjoner. – Hvordan reagerte din familie da du fortalte at du er homofil? – Jeg fortalte det ikke, men da en god venn, en journalist, ville skrive om meg, sa jeg ja. Da artikkelen kom på trykk, leste søsteren min den opp for min mor. Mor var veldig oppbrakt i en uke etterpå. Ikke fordi jeg var homofil, men fordi hun skjønte at jeg måtte ha hatt det vanskelig. Hun ville nok at jeg skulle ha giftet meg og fått barn. Hun mener at jeg valgte en veldig vanskelig vei, men vi har snakket mye sammen, og min søster har støttet meg, så nå er det er greit for henne. – Hva med din far? – Det er ok for han, svarer Sunil Pant og blir stille. Sier ikke mer om saken. Les hele intervjuet med Sunil Pant i Blikk magasin som er i salg nå.