Flere juridiske foreldre

En domstol i Canada, ga nylig den kvinnelige partneren til en femårings biologiske mor juridisk forelderett på lik linje med barnefaren. Med det fikk gutten tre foreldre. – Hadde vi hatt mulighet for det samme i Norge, tror jeg at langt flere lesbiske par hadde valgt å få barn med kjent far, sier nestleder i LLH Guro Sibeko. Sibeko er også medlem i Foreningen for partnerskapsbarn. – Ved kjent far mister medmor muligheten til å stebarnsadoptere, og dermed også rettigheter og plikter som en juridisk forelder. Dette går ut over barnet, fordi en av mødrene det har vokst opp med ikke har noen juridisk tilknytning til barnet i tilfeller med samlivsbrudd eller at biologisk mor dør, påpeker Sibeko. Dette var også hovedpoenget til den canadiske distriktsdomstolen. «Det strider mot barnets interesser å ikke juridisk anerkjenne den ene av mødrenes forelderdrett», heter det i dommen. – Det er første gang jeg hører om et konkret tilfelle hvor et barn har fått juridisk vedtatt å ha tre foreldre. Men verken tanken om en sånn løsning, eller problemstillingen i bunn, er noe nytt. I mange familier, både homofile og heterofile, har barn lenge måtte forholde seg til mer enn to foreldre i hverdagen. For mange av disse barna er det gjort for lite for å sikre deres rettigheter. Å ha mulighet til å ha flere enn to juridiske foreldre er en fornuftig og selvfølgelig løsning, mener Sibeko. Angår mange barn LLHs nestleder forteller at temaet om å ha flere enn to juridiske foreldre ofte kommer opp i samtaler i LLH. Hun mener likevel at dette først og fremst ikke er en homosak, men en barnesak. – Selvfølgelig er dette noe som i høy grad angår homofile, men det er faktisk flere barn i heterofile familier enn barn i homofile familier som lever med foreldre som ikke er juridiske foreldre. Derfor burde alle som er opptatt av barns ve og vel engasjere seg i å forandre lovverket på dette området. Et eksempel Sibeko nevner er tilfeller der et av barnets biologiske foreldre er fraværende. Barnets andre biologiske forelder har kanskje fått en ny partner som i mye større grad fyller livet og forelderrollen til barnet. – Likevel kan ikke denne voksenpersonen, som fungerer som en mamma eller pappa i hverdagen, adoptere barnet uten at den fraværende forelderen går med på å adoptere «bort», altså frasi seg ansvaret. Det kan være vanskelig fordi den andre forelderen nekter eller ikke er tilgjengelig. Den kan være at barnet ønsker å beholde den biologiske tilknytningen, eller det kan være hensiktsmessig i forhold til eksempelvis arv. I realiteten vil det da si at hvis den biologiske forelderen som barnet lever sammen faller fra, er barnet i praksis foreldreløst. Fosterforeldre Et annet eksempel er fosterbarn. Fosterforeldre kan ikke adoptere et fosterbarn uten at de biologiske foreldrene sier fra seg foreldreansvaret. – I mange tilfeller ønsker et fosterbarn å fortsatt ha kontakt med biologiske foreldre. Det er helt håpløst å be et barn ta et så umulig valg som velge vekk sine biologiske foreldre. Samtidig vil det si at foreldrene barnet lever sammen med ikke har noen juridiske rettigheter eller plikter til å være forelder. Fosterforeldre kan på kort varsel bestemme seg for å avslutte ordningen med fosterbarnet. Det må være vanskelig for et barn å leve med vissheten om at det kommer med returrett. Sibeko sier at det ikke er aktuelt for LLH å ta det første initiativet til at muligheten for flere enn to juridiske foreldre kommer på den politiske agendaen. I hvert fall ikke nå. – Det handler ikke minst om kapasitet. Nå må vi bruke vår kapasitet på saker det bare er vi homoene som tar. Eksempelvis felles ekteskapslov og bioteknologiloven. Det betyr ikke at vi ikke synes det er en viktig sak. Tematikken er svært aktuelt for homoer, og selvfølgelig ville vi ha støttet et initiativ hvis det kom. Jeg tror likevel det lønner seg at dette initiativet blir tatt bredt. Det finnes ingen grunn til at eksempelvis foreningen for fosterbarn, eller sammenslutningen av barnevernspedagoger ikke skulle ta tak i dette. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem burde også engasjere seg i muligheten for å sikre disse barnas rettigheter. Guro Sibeko mener at den som aller helst burde ta denne saken er barneombud Reidar Hjermann. – Hjermann er den rette mannen, og jeg synes han burde ha gjort det i går, for å si det sånn. Jeg skal ikke kategorisk slå fast at han ikke engasjerer seg i barn som lever i alternative familier, men han har ikke gjort så mye av det hittil.