Hva er Rikshospitalets praksis?

Publisert

– Som homofil mann blir jeg, av en av Riskshospitalets ansatte, laboratoriesjef Peter Fedorcsak, vurdert som psykisk uegnet til å donere sæd. Jeg finner dette merkelig, da jeg vanskelig kan forstå at Fedorcsak har kunnet foreta en vurdering av samtlige norske homser, skriver Jon Ole Whist i et debattinnlegg. Han ber om at Rikshospitalet klargjør hvilken praksis de følger når det gjelder homofile sæddonorer. I dagens utgave av Dagsavisen trykkes et intervju med en av deres ansatte, laboratoriesjef Peter Fedorcsak. Fedorcsak uttaler seg om homofile som sæddonorer i egenskap av å være leder for Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs sædbank. Det fremgår av artikkelen at sædbanken har forsøkt en rekke rekrutteringstiltak uten stort hell, og derfor er langt unna målet om å rekruttere mellom 30 og 40 nye donorer hvert år. Tross dette ønsker Fedorcsak ikke homofile donorer. Fra Dagsavisen siteres: «– Jeg ville sagt nei, sier laboratoriesjef Peter Fedorcsak til Dagsavisen.» I Dagsavisen står det videre: «– Det kan vurderes om homofile er psykisk egnet til å være donorer. Hovedmotivasjonen til en donor må være at en ønsker å hjelpe andre, ikke at en for eksempel donerer sæd for å spre sin egen genetikk, fortsetter laboratoriesjefen. Fedorcsak sier at både han selv og andre i sædbanken takker nei til stadig flere som melder sin interesse for å bli donorer, men hvor det viser seg at de potensielle donorene er mest opptatt av å få egne barn. – Det er en av utfordringene når vi ikke lenger har anonyme donorer at vi ser mer av denne typen interesse, sier Fedorcsak. – Tror du homofile har større problemer med å skille motivasjonsfaktorene og er mindre opptatt av å avhjelpe barnløse enn andre? – Jeg vet ikke. Det kan jo være slik, sier Fedorcsak. Som homofil mann blir jeg altså, av en av deres ansatte, vurdert som psykisk uegnet til å donere sæd. Jeg finner dette merkelig, da jeg vanskelig kan forstå at Fedorcsak har kunnet foreta en vurdering av samtlige norske homser. At den enkelte sæddonor må gjennom en intervjurunde for at sykehuset skal kunne vurdere skikketheten til donoren, finner jeg betryggende. Behovet for en skikkethetsvurdering forklarer likevel ikke at Fedorcsak utestenger samtlige norske homofile men fra i det hele tatt å bli vurdert som donorer, og dette ene og alene fordi de er homofile! Til orientering fremgår det av samme artikkel i Dagsavisen at Helse Fonna HF ikke avviser sæddonorer på grunnlag av legning. Det må da kunne stilles spørsmål om hvilke kvalifikasjoner Fedorcsak innehar, som gjør at han på generelt grunnlag kan uttale seg om homofiles bevegrunner for å melde seg som sæddonorer? For meg fremstår dette i stor grad som en rediagnostisering av homofili som en sykdom, og den diagnosen forlot psykiatrien som kjent for flere år siden. Dette leder meg til følgende spørsmål: - Gir Fedorcsak her uttrykk for sin personlige mening om homofiles egnethet som sæddonorer, eller uttrykker han sykehusets policy? - Hvilket faglig grunnlag bygger i så fall denne policyen på? - Dersom Fedorcsak kun gir uttrykk for sin personlige mening, vil sykehuset da offentlig bekjentgjøre hva sykehusets policy er i denne saken? Med vennlig hilsen, og et ønske om en snarlig avklaring Jon Ole Whist Homofil

Powered by Labrador CMS